VamPus' Verden

Jernkvinnen

2012-01-12T18:03:00.000+01:00

Det var faktisk avisen til den sovjetiske hæren som ga henne tilnavnet "Jernkvinnen" etter at hun hadde holdt en tale der hun hudflettet regimet i Sovjetunionen og Østblokklandene. Margaret Thatcher så straks symbolverdien ved å bruke begrepet om seg selv. Som statsleder i et land på randen av sammenbrudd på grunn av økonomisk kaos og lammende streiker måtte hun fremstå som sterk og kompromissløs. Det er ikke riktig at hun var så politisk kontroversiell da hun ble valgt. Etter "the winter of discontent" var folk flest lei av transportstreiker, søppelstreiker, streiker som ledet til at inngangene til sykehus ble blokkert av streikevakter - og ikke minst førte en uoffisiell streik blant gravferdsarbeiderne til at vanlige folk ikke en gang fikk gravlagt sine døde.

Da hun vingeklippet fagforeningene ble hun gjenvalgt med et valgskred i 1984. Jeg sier ikke at alt hun sto for var bra, blant annet misliker jeg sterkt hennes posisjon i flere verdispørsmål, men hennes populæritet skal ikke måles i demonstrasjoner fra en voldelig venstreside som ikke aksepterte nødvendige økonomiske reformer. Men hun satt for lenge - noe Tony Blair burde ha lært noe av. Da hun gikk av hadde Storbritannia behov for å finne seg selv igjen etter de omfattende, men nødvendige, omveltningene.

Det er kanskje litt tullete av meg å påstå at hun ville vært et feministisk ikon om hun hadde tilhørt venstresida, det er jo åpenbart at hun aldri ville fått en slik posisjon om hun hadde beholdt en fagforeningsstyrt sosialistisk struktur som stagnerte hele økonomien og ville ødelagt landet helt. Men jeg tror at forakten for henne fra enkelte miljøer også skyldes at hun nettopp er en kvinne. En kvinne med mer baller enn de fleste menn jeg kjenner....

Les kronikken i VG her.

Veldedighet og dobbeltmoral

2012-01-11T20:59:00.001+01:00

Overklassen har alltid drevet veldedighet i pene klær. Veldedighet ble oppfunnet for å gi dem noe å gjøre. De kjedet seg.

Dette skriver Dagbladets politiske redaktør Marie Simonsen i en kommentar om kronprinsesse Mette-Marit som dyr trendnisse. Kronprinsessen har vist seg i det Simonsens egen avis kaller et ”åndelig luksussmykke”, noe Simonsen kobler mot de rike og berømtes henfallenhet mot å drive veldedighet gjennom middager og mottakelser der de også kan vise frem sin designergarderobe og haute couture som antakeligvis kunne finansert en hel landsby i et fattig land et helt år.

Marie Simonsen har unektelig et poeng. Men det lyder noe hult når hennes egen avis bruker tre journalister for å skrive en sak på under 600 ord om det samme luksussmykket som Simonsen latterliggjør, og også står fremst i rekke blant dagsavisene for å skrive om kjoler på røde løpere uavhengig av anledning.
Selv om Simonsen først og fremst skapte en debatt om kongehuset og latterliggjorde prisen for den nye åndeligheten som er så moderne i dag, burde innlegget sporet an til en langt viktigere debatt. Som politisk redaktør i en av landets største aviser latterliggjør Marie Simonsen privat initiativ for å hjelpe de som trenger det mest. Å avfeie dette som noe ”rikingene” fant på for å ha noe å gjøre mellom cocktails og middag er en forakt for det engasjement og initiativ som daglig bidrar til å gjøre en forskjell for millioner av mennesker verden rundt.

Dagbladet har tidligere på lederplass omtalt politikeres ros til private initiativer som Melinda og Bill Gates stiftelse for forbedring av grunnleggende helsetjenester og reduksjon av ekstrem fattigdom som et knefall for ”rikingenes veldedighet”. Det er ikke måte på hvor mye og hvor ofte privat initiativ og engasjement skal mistenkeliggjøres eller latterliggjøres. Er det slik i Norge at solidaritet og medmenneskelighet ene og alene måles på hvor mye politikere bevilger av andres penger over offentlige budsjetter?

Når man ser Dagbladets omtale av privat initiativ, eller personlig engasjement som det også kalles, skulle man nesten tro det. Privat initiativ og veldedighet blir sett på som et tegn på at staten svikter, i stedet for å bli tatt frem som eksempler for etterfølgelse. Med mindre man tilhører etablerte private organisasjoner, som Røde Kors eller Frelsesarmeen, er privat veldedighet kun å regne som noe de rike og mektige smykker seg med for å se godt ut i offentligheten. Selvsagt helt motsatt av når Jens Stoltenberg stolt kan uttrykke at regjeringen har gitt hundre millioner kroner til bistandsprosjekter. Penger gitt frivillig av egen lomme har mindre moralsk verdi enn penger tatt fra skattebetalerne og deres familier for å bli gitt bort til andre av politikerne over offentlige budsjetter.

Det glemmes ofte at mange av de velferdsordninger som i dag finnes oppsto gjennom privat initiativ og engasjement. Historisk sett var veldedighet den eneste formen for sosial sikkerhet som fantes for fattige i mangel på offentlige institusjoner. Mest kjent er helsestasjonene som først ble drevet av Sanitetskvinnenes Forening, men omgjort til et kommunalt ansvar i 1972. I mange land er fortsatt privat veldedighet gjennom frivillige og non-profitt organisasjoner den lokal befolkningenes eneste omsorgstilbud. Men også i land med godt utbygde velferdsordninger er privat engasjement både nødvendig og ønskelig. Det siste fordi private ikke er avhengig av et politisk flertall for å tilby nye tjenester når behovet oppstår.

Offentlige universelle ordninger sørger for et sikkerhetsnett til alle, men kan for noen bli et firkantet system å forholde seg til. Mange som trenger hjelp har helt unike problemer som trenger unik oppfølging, og der kan private være raskere og mer fleksible og løsningsorienterte enn et stort byråkrati som er avhengig av politisk aksept for å spesialbehandle enkeltsaker. Privat initiativ er rett og slett både et nødvendig korrektiv som det offentlige kan la seg inspirere av i sin utvikling av nye tjenester. I tillegg kan private komplettere offentlige tjenester med et tjenestetilbud som ikke trengs å tilbys i offentlig regi.

Er det ikke egentlig ganske arrogant av politikere og andre som mener at norske kommuner har den perfekte modellen for omsorg og at de tjenestene som tilbys i dag er de som er best egnet til å hjelpe alle - uansett?

Les også om sosialt entreprenørskap i artikkelen jeg skrev om "Sosial verdiskaping" i Minerva.

Tiramteateret har også noen gode poenger i saken.

Drapstruet og misforstått?

2012-01-03T17:25:00.001+01:00

Hvordan jeg klarte å bli drapstruet og misforstått på samme tid? Lett. Jeg ble intervjuet av NRK Dagsrevyen.

I et innslag i NRK Dagsrevyen i går deltok deres aller ydmykeste VamPus for å kommentere hvorvidt vi trengte Jens Stoltenbergs digitale nabokjerringer for å rydde opp i dumme meninger på Internettet. For å avklare en ting - jeg er for at man skal ta til motmæle dersom man er uenig med noen, jeg er for å gå i rette med folk som sprer "hatefulle ytringer", jeg gjør det ofte og gjerne - men ser da lite til de som syntes Arbeiderpartiets nye dekret hørtes så fint og flott ut.

Det var flere interessante vinklinger i går, og i Dagsnytt 18 møtte jeg blant annet Aftenpostens debattredaktør Knut Olav Åmås og ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf til debatt om dette. Et av mine hovedpoenger er at den generelle norske samfunnsdebatten paradoksalt nok er svært polarisert i forhold til hvor små de politiske forskjellene egentlig er i Norge. Nettdebatten reflekterer i hovedsak den generelle samfunnsdebatten, derfor mener jeg at mediene – som tilretteleggere – har et spesielt ansvar når de velger ut vinklinger, gjester og spørsmål som blir stilt. Kvalitet og innhold i nettdebatten blir en vulgarisert versjon av den generelle politiske debatten, fordi deltakerne ikke alltid er like velartikulerte eller flinke til å formulere seg. Men når debatten i tradisjonelle medier er så polarisert, kan man vel ikke forvente mer i kommentarfelt eller andre steder på Internett.

Så langt så godt. Dagsrevyen derimot mente saken måtte forenkles fordi deres 900 000 seere knapt nok visste hva en blogg er. Derfor ble kritikken mot media fjernet. Kristin Halvorsen - som var intervjuet før meg - ble klippet inn med et "det er jeg helt uenig i" til en av mine kommentarer, og da jeg støttet Norsk Elevorganisasjon i at de yngre, såkalt digitalt innfødte, som regel oppførte seg bedre enn mer nyankomne - middelaldrende+ fikk jeg reaksjoner av, vel, middelaldrende digitale nabokjerringer på Twitter.

Se innslaget her (gå til "Digitale nabokoner")

Til det siste - det er en grunn til at bransjen snakker om digitalt innfødte (digital natives) når man omtaler de som er vokst opp med den teknologien vi har i dag og tar den som en selvfølge. Men vi kan fortsatt lese om mobbing og sjikane via sosiale medier fra ungdom. Mobbing oppsto ikke med Internett, men som så mye annet har fått en forlenget arm inn der også. Ungdom er derimot i ferd med å bli langt mer bevisste på hva og med hvem de deler. Når man snakker om at rosabloggere "deler alt" så er ikke det riktig. Det er en redigert versjon som kommer ut og bildene er bevisst valgt til bloggen. I tillegg er trenden av unge opptrer under fullt navn. Facebook-generasjonen er vant til det.

Så ikke med de middelaldrende+ som har kommet sent, men godt. For det første har det vært noe forskning, langt fra nok, på området - som viser at det var 40+ som blamerer seg på Internett. "Eternal september" er uttrykket som brukes om den kontinuerlige tilstrømningen av nye brukere som gjør det vanskelig å opprettholde nivået på debatten ettersom det tar tid før folk lærer seg nettikette og hva som er god takt og tone i debatter (spesielt om det skorter på dannelsen i utgangspunktet). Betyr det at det bare er folk over 40 som ikke kan oppføre seg på nettet? Åpenbart ikke, selv om flere på Twitter ønsket å tolke meg dithen i går og ble sure. I god raus digital nabokjerring-ånd, vil jeg tro.

Men siden jeg også har litt erfaring fra nettdebatt som borger-og debattredaktør i en nettavis, så kan jeg jo bekrefte at den virkelig sjokkerende sjikanen og truslene var det de godt over førti som sto for. De var særlig rettet mot meg dersom brukerne fikk påtale og da gjerne i e-post eller på telefon. Siden alle våre brukere måtte registreres med et verifisert mobilnummer sjekket jeg hver eneste jævel. Jeg vil vite om de som truet var nærmeste nabo, men skattelistesøk viste at de stort sett var godt over middelaldrende menn bosatt utenfor de store byene og med lav inntekt og formue. Jeg tenkte derfor stort sett at de ikke hadde råd til å komme til Oslo for å fullføre truslene. Og ja - jeg tenkte også at de var idioter i mitt stille sinn, og mener at det er lov å uttrykke det.

At NRK derimot ønsket å fremstille det som at jeg hadde fått en drapstrussel i kommentarfeltet("">døøøø! døøøøø sier jeg!!") - får stå for deres regning. Jeg pekte på den som et eksempel på hva som kan dukke opp av useriøse innlegg (takk til VG som lenket til bloggen i går, alltid hyggelig at leserne deres kommer innom), men at jeg overhodet ikke tok den alvorlig. At det finnes folk der ute hvis slike kommentarer er det eneste de har å tilby i nettdebatten betyr at der er lov å legge lista høyere. Det blir ikke en inkluderende debatt av at alt er lov, for det ekskluderer dem som forsøker å bidra konstruktivt.

Men det er jo mulig å da takke NRK som på en svært elegant måte viste at det er mulig å få en fornuftig, mer nyansert meningsutveksling om temaet (som i Dagsnytt 18) og å fordumme, med vilje misforstå og feiltolke - som i Dagsrevyen. Det som er mest bekymringsfylt er at mot Dagsnytt 18s rundt 200 000 lyttere/seere har Dagsrevyen altså opp mot en million. Så da jeg snakket om at mediene har et særskilt ansvar for presentasjon av saker og tilrettelegging av debatt, og at den påfølgende (nett)debatten vil reflektere fremstillingen, så fikk jeg jo i hvert fall det bevist.

Man får ikke mer gøy for lisenspengene sine enn man gjør det selv...

Den brysomme nabokona

2012-01-01T19:40:00.000+01:00

Kommentarfelt overflommes allerede av digitale nabokjerringer av begge kjønn som oppfører seg nettopp som kjerringer. Mener noe om alt og alle uten å skjemmes. Jeg for min del er drittlei hele hurven.

Vi manglet ikke nabokjerringer da jeg vokste opp. Ikke sjelden satt de på trappa utenfor blokka med en kaffekanne og en sigg. Der fulgte de med og kommenterte gjerne alt som skjedde. Hvem sine unger som oppførte seg dårligst, hvem av de andre ikketilstedeværende nabokjerringene som kanskje hadde lagt på seg litt (eller var hun gravid - igjen?), om vaktmesteren hadde klippet plenen ordentlig og om man kanskje skulle forby å spille fotball der for å la gresset gro i fred. Unger og nabokjerringer lå i konstant krig, for kjeften var ikke til å stå på dem, nabokjerringene altså, dersom det var noe de ikke likte. Var noen annerledes eller skilte seg ut, var de heller ikke sene om å påpeke det. At Arbeiderpartiet er så glad i dem er med andre ord fullt ut forståelig.

Jens Stoltenberg etterlyser den digitale nabokjerringa i nyttårstalen sin. Hans ungdomsleder mener vi alle har ytringsansvar, som ikke kan bety annet enn at vi har ansvar for hvordan andre tolker det vi sier og agerer på det. Statsministeren mener vi i tillegg må ta ansvar for hva andre ytrer.

De digitale nabokjerringene skal være en motvekt mot hatefulle ytringer på nett. De skal si "du tar feil" når andre kommer med påstander eller utsagn de ikke liker. De skal med andre ord være det korrektivet i debatten som følger av den generelle samfunnsdebatten der politikere, samfunnstopper og journalister deltar. En polarisert samfunnsdebatt som fyres opp av rasende politikere som enten tar avstand fra eller et oppgjør med det ene eller det andre, med fantasiløse journalister som stille banale spørsmål eller tror at en balansert sak utgjøres ved å intervjue en som er uenig i et utspill.

Det nytter ikke bare si at "du tar feil", dersom du ikke samtidig begrunner det. Hvor ofte ser vi ikke debatter der politikere setter frem påstander om hvordan tingenes tilstand er, hvor programleder snur seg til en politisk motstander og spør "hva mener du om det?"

Jeg er ikke alltid like interessert i å høre hva noen mener om dette og hint. Det jeg derimot kunne vært interessert i er tall, statistikk - hva kalles det igjen - FAKTA - som kan hjelpe meg til å forstå en sak eller bidra til å opplyse. Eller som Knut Olav Åmås skrev om hva debattklimaet i Norge trenger nå:

Å legge enda større vekt på språk, tone og presisjonsnivå, granske argumenters kvalitet, dyrke nyanser og tøff saklighet, sky generaliseringer, sjekke fakta og si imot. Lært å spørre: "Hva mener du? Hva er følgen av det du sier?"

Det er jo en forfriskende tanke om journalister begynte med det. I stedet for å ringe en politisk motstander som de tolker dithen at raser over et utspill. Jeg overraskes stadig over de som er overrasket over nivået i kommentarfeltet i nettavisene. Hva med å sjekke nivået over?

Kommentarfelt overflommes allerede av digitale nabokjerringer av begge kjønn som oppfører seg nettopp som kjerringer. Mener noe om alt og alle uten å skjemmes. Jeg for min del er drittlei hele hurven.

De som etterlyser flere nabokjerringer for å få skikk på samfunnsdebatten kan jo begynne med seg selv. Heve presisjonsnivået, sjekke fakta, tåle motstand. Journalister kan begynne å møte forberedt, faktasjekke påstander og utfordre debattantene med fakta. Det kan jo hende at når nivået på den generelle samfunnsdebatten heves, så vil det reflekteres i kommentarfeltet under og gjøre det vanskeligere å slippe unna med lettvintheter - også i disse såkalte mørke stedene på Internett.

Digitalt gullrush

2011-12-09T14:15:00.000+01:00

Sosiale medier er fortsatt glimrende kanaler for merkevarebygging, dialog med brukere og ikke minst fantastisk engasjerende og kreative kampanjer. Men den ekte verdien i sosiale medier ligger antakeligvis fem meter under en ganske dynamisk overflate. De som klarer å hente ut den massive informasjonen om kundene sine, sette denne sammen og bruke den på intelligent måte, vil sitte på en moderne gullgruve. Korrekt, verifiserbar og relevant informasjon er nemlig gull verdt i et samfunn der strømmen av informasjon virker uendelig.

Les kommentaren om Digitalt gullrush i Kampanje.

Ut på tur

2011-12-09T10:32:00.000+01:00

Safari betyr "lang tur" på swahili. Eller forvaltning av biologisk mangfold og store dyr, som Høyres stortingsrepresentant Siri A. Meling kaller det. Jeg skal ikke legge meg opp i hvor relevant dette var for våre stortingspolitikere som prioriterte ~~safari~~ å se på forvaltningen av det biologiske mangfoldet og store dyr i en nasjonalpark i stedet for å være tilstede under klimaforhandlingene i Durban.

Men jeg stusser litt når en NRK-journalist spør om man ikke kunne lagt til noen dager ekstra for å dra på safari om man ønsket det, så er ryggmargsrefleksen til en Høyre-politiker at det er en selvfølge at det ville skjedd på skattebetalernes regning. NRK-journalisten fulgte opp med - eh, jo, nå mente jeg jo at dere skulle betalt for de ekstra dagene selv. - Åh, eh, jo...

Greit nok at partiet har en lyseblå strategi, men vi trenger jo ikke bevilge oss selv privilegier som om vi var helt sosialdemokrater heller.

En drittsekk av gangen

2011-12-08T17:10:00.000+01:00

Tidligere i år skrev jeg om at jeg har politianmeldt sjikane og trusler ved flere anledninger, noe som genererte en god del oppmerksomhet og debatt, særlig etter en kronikk av Torgrim Eggen. Nå kan jeg glede dere med at en av avsenderne er tatt og dømt for forholdet.

En av grunnene til at jeg skrev om saken den gang var ikke så mye at jeg var utsatt for det, men fordi jeg kjenner så mange kvinner som har opplevd å få ekstremt truende eller sjikanerende meldinger, og som blir fortalt av politiet at de ikke bør snakke om det i offentligheten fordi det ofte bare blir verre. De som sjikanerer er som trollene på Internett - de vokser av oppmerksomhet og blir bare inspirert til å fortsette sjikanen. Det er mulig at Internett-troll best håndteres ved å ignorere dem. Men jeg mener bestemt at troll i samfunnet bør tas opp og vises frem - fordi de sprekker så sannelig i solen.

Snakk om det. Synliggjør dem. Vis dem frem.

Uakseptabel oppførsel bør slås ned på enten det er Internett, via sms eller i det virkelige liv. Vi legitimerer oppførsel når vi ikke reagerer. Så lenge "uakseptabel" oppførsel ikke har noen konsekvenser, vil de som står bak den bare fortsette og inspirere andre til det samme. Jeg aksepterer det ikke. Det burde ikke du heller.

Det viste seg at mannen sjikanerte mellom 40-50 kvinner på østlandet. Noen kjente, andre ikke fullt så kjente. Dersom man skal tro statistikker over hvor mange kvinner som har opplevd overgrep og voldtekt, så betyr det at det er ganske sannsynlig at den fremmede mannen kan ha sendt grov seksuell sjikane til en som har opplevd å frykte for sitt liv på grunn av et eller flere overgrep. Tål du så vel den urett som ikke rammer deg selv.

I Sverige utviklet taggen #prataomdet på Twitter seg til en kampanje for å snakke om overgrep av ulike slag. Tidligere i høst traff jeg Mia Gundersen som sa at dersom folk hadde forstått hva en voldtekt gjør mot offeret, så hadde vi vært mer sinte, mer opprørte og snakket mer om det.

Seksuell sjikane er ikke voldtekt. Men tåler vi det ene, så tåler vi vel litt til. Når debattene raser om hva som er en voldtekt og om kvinner som sovner på fest også har ansvar så visker vi ut grensene for hva som er akseptabel oppførsel og hva som ikke er det.

Jeg er glad for at mannen er dømt. Jeg fikk spørsmål om jeg hadde bedt om erstatning og svaret er nei. Min tanke var at han skulle få en klar beskjed om at det han holdt på med ikke var greit. Nå angrer jeg litt. Det er som når politiet først bryter opp en slåsskamp på byen og så lar de som slåss gå uten annet enn en pekefinger. Det er gjerne de samme som slåss hver helg. Gi dem en bot på 10 000 hver eneste gang, så har de ikke råd til å gå ut på byen og sentrum blir bedre for oss alle.

Men i denne saken så er det kanskje greit. Å få et navn på mannen hjelper også. Men jeg kommer til å fortsette å anmelde. Hver eneste gang. Gjør verden til et bedre sted gjennom å bekjempe en drittsekk av gangen.

Det føles litt godt!

Smørblide dansker

2011-12-07T20:22:00.000+01:00

Denne setningen er ikke ment med et snev av sarkasme: det er ganske utrolig at man i verdens rikeste land har smørmangel i 2011!

Men lurer du på hvorfor så kan kanskje følgende opplysninger være til hjelp:
- til tross for at norske bønder ifølge OECD er blant verdens mest subsidierte, må norsk smør beskyttes med en tollsats på NOK 25,19 for ett kg importert smør
- Tine meierier er markedsregulator
- Tine meierier er leverandør
- Tine meierier eies av 15.000 bønder med betydelig egeninteresse i regulering av markedet.

Tollmurene er et effektivt hinder mot import, for eksempel fra våre gode naboer der det er så "dejlig å være norsk". Derfor er ikke en midlertidig tollreduksjon en formildende omstendighet for at danske meierier skal gidde å hjelpe smørtrengende nordmenn.

- Nå har vi slått hodet mot en tollmur i Norge i over ti år, så vi har ikke nok tiltro til et lite hull i muren til at vi kan sende smør den veien, sier salgsjef Mogens Poulsen i Thise Andelsmejeri.

- Vi har doblet vår eksport av økologisk smør til Sverige og Finland de siste månedene, men nordmennene må lete et annet sted om de vil ha smør på brødet, fortsetter han ifølge NTB.

Poulsen møter selvsagt lite forståelse fra kommunikasjonssjefen hos markedsregulatoren Tine, Lars Galtung, som mener at når norske aktører vil importere "da har man smør å selge, eller så har man ikke".

Alterntativt ser Poulsen det som litt smartere å ta vare på kunder i nye markeder der de kan få innpass også senere, ikke bare selge smør for å være grei til et land som har som politikk å slenge døra i trynet på dem så fort som mulig for å kunne opprettholde et dyrt og dårlig landbruk uten konkurranse.

Klare, politiske kutt

2011-12-07T19:45:00.000+01:00

- Det er ikke overraskende at budsjettstøtten kuttes under denne regjeringen. Den har en klar, politisk agenda med bistanden og vil gi penger til miljø, klima og likestilling.

Dette sier utviklingsekspert og forsker Øyvind Eggen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) til Aftenposten. "Denne regjeringen" må man jo anta at er den rødgrønne regjeringen.

Siden 2008 har norsk bistand som går direkte inn i mottagerlandets statsbudsjett, såkalt budsjettstøtte, falt med 46 prosent. I 2008 utgjorde budsjettstøtten 1,16 milliarder kroner, og i 2012 vil den være på 619 millioner, skriver Aftenposten. Det de ikke skriver er at de rødgrønne økte direkte budsjettstøtte fra de tok over regjeringsmakt i 2005, da den lå på 390 millioner kroner, til 1162 millioner kroner i 2008. En økning på 772 millioner kroner.

Når "denne regjeringen" kutter budsjettstøtte, betyr det altså en økning på 229 millioner norske skattepenger i direkte budsjettstøtte i forhold til den forrige regjeringen.

Så. For å få en klar politisk agenda innen bistandspolitikk må man bare først gi bort nesten tre ganger så mye av skattebetalernes penger, for så å redusere dette til "bare" 229 millioner mer enn forrige regjering.

Spiller det noen rolle?

2011-11-17T18:27:00.000+01:00

Kle dere i kort skjørt og dyp utringning, drikk dere fulle og sett dere i pirattaxi. Er du ute etter mørkets frembrudd er det per definisjon risikoadferd. Alternativet er selvsagt å holde seg hjemme. Og bli voldtatt der også. I verdens mest likestilte land.

NRK Østlandssendingen har et konsept de kaller "Terapitelefonen", der lytterne kan ringe inn og dele av sine mange meninger og få noen i studio til å diskutere saken. Jeg var der i dag for å svare en mann som hadde ringt inn og stilt spørsmål om hvorfor jenter setter seg i en pirattaxi i disse dager - med referanse til voldtekten på St. Hanshaugen forrige helg.

Mitt svar er: spiller det noen rolle?

Tar vi "vanlig" taxi hjem, blir vi voldtatt av taxisjåførene. Tar vi bussen hjem på en hverdag, blir vi voldtatt av medpassasjer, tar vi nattbussen hjem i helgen blir vi voldtatt av en nabo. Områder vi blir voldtatt på er alt fra bussholdeplassen på Tjuvholmen, Sofienbergparken, Mandallsgate, sidegate av Brugata, til Alexander Kiellands plass, Slottsparken, regjeringskvartalet, Vaterland, Sinsen, på utesteder, på fest hjemme hos venner og kjente.

I stedet for å gi meg gode råd om hva jeg ikke kan gjøre, fortell meg heller hvordan jeg kommer meg hjem fra Oslo sentrum etter mørkets frembrudd? Siden jeg verken kan ta taxi, pirattaxi, buss, nattbuss eller gå hjem fra byen. Fordi hvis vi kommuniserer at jenter ikke bør ta pirattaxi, gå hjem, gå kledd på den ene eller andre måten - hva sier vi egentlig til voldtektsmannen? Hei, hun brisen. Alle vet jo at man ikke er det dersom man ikke vil bli voldtatt. Så da vil hun bli voldtatt. Er hun full? Voldta. Er hun lettkledd? Bare forsyn deg. Sitter hun i bilen din? Kjør på. Tatt nattbussen hjem? Enkelt offer. I det hele tatt - er hun ute på byen? Hey - chickelacke - la oss bom bom bom.

Og når du har voldtatt. Møt henne på fest etterpå. Si til vennene hennes at hun behandler deg dårlig. Si at du har veldig dårlig samvittighet for det som skjedde, men hun sov jo for pokker, ærlig talt. For at hennes adferd er et uttrykk for risikoadferd er viktigere å påpeke enn at dine holdninger og adferd er et uttrykk for et helt for jævlig norsk kvinnesyn.

Så det spiller i grunn ingen rolle, jenter. Kle dere i kort skjørt og dyp utringning, drikk dere fulle og sett dere i pirattaxi. Er du ute etter mørkets frembrudd er det per definisjon risikoadferd. Alternativet er selvsagt å holde seg hjemme. Og bli voldtatt der også. I verdens mest likestilte land.

Oppdatert: Aftenposten ringte for å følge opp nettopp "hvorfor tar jenter fortsatt pirattaxi" etter saken de har i Aften Aften i dag om at de har vært på byen i helgen og sett fulle jenter overalt. Virkelig. Har vi enda ikke lært vi jenter. Åpenbart ikke. Så da stikker jeg og tar en øl på tweetup. Er det rart man drikker?

Dagny Taggart

2011-11-14T10:56:00.001+01:00

På Bar Boca kan fans av whiskey og Ayn Rand slurpe i seg gyldne dråper av drinken Dagny Taggart. For en som alltid har ønsket å stå i baren med et tungt whiskeyglass og en sigar men ikke liker whiskey, er dette en gave. 12 år Glenlivet, mikset med Aperol, Torani Amer og et hint av Ardbeg, pyntet med et flambert appelsinskall. Eller det vil si, er du whiskey aficionado er vel dette blasfemi. Men det er godt nok for meg!

- Posted using BlogPress from my iPhone

Fy, Fabian!

2011-10-29T14:45:00.003+02:00

Ordfører og partifelle Fabian Stang mener vi må kunne diskutere å "fire litt på prinsippene" for å beskytte jenter mot overfallsvoldtekt, og vurdere lukkede asylmottak for enkelte grupper av asylsøkere. Han følger dermed opp tidligere forslag fra FrP, Arbeiderpartiet og nå nylig Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund. For meg, som har bodd på Grunerløkka de siste 13 årene, er den største nyheten at Politiets Fellesforbund faktisk vurderer å låse kriminelle i det hele tatt. Det synes jeg er en god idè, ja, på grensen til banebrytende, fra deres side.

Vi skal aldri "fire på" grunnleggende rettsstatsprinsipper som en "quick fix" på problemer i samfunnet. Selv 48 anmeldte overfallsvoldtekter i Oslo unnskylder ikke forslag om preventive arrestasjoner og internering. Overfallsvoldtektene og kriminelle asylsøkere er to forskjellige saker og må løses ulikt.

En sammensausing av ulike problemstillinger skygger for reelle løsninger som virker, og skaper kun fordommer og utrygghet.

Problemstillingen med kriminelle utlendinger som søker asyl når de blir tatt av politiet kan jobbes med på flere måter. For det første kreve at alle som skal søke asyl i Norge må gjøre det innen 48 timer etter at de kommer til landet. Kan det bevises at de har oppholdt seg i landet lenger enn dette, skal asylsøknaden avslås og hvis personen oppdages som følge av en kriminell handling (f.eks. selger dop langs Akerselva), skal han settes på et lukket asylmottak i påvente på utsendelse. Det burde være mulig å hurtigbehandle alle som først søker asyl etter at de er pågrepet av politiet. Det har lenge vært en antakelse om at spesielt unge menn fra en rekke afrikanske land er i organiserte narkotikanettverk. Ta frontmennene også. Blir dopdealerne konsekvent satt på lukket mottak og sendt ut, vil kosten for å rekruttere og sende mange nok til Norge etter hvert bli så høy at det ikke er lønnsomt. I dag kan kriminelle utlendinger utnytte asylinstituttet slik at kan deale nok dop lenge nok til at nettverket tjener på det.

Til og med Venstre har foreslått en "hurtigfil" ut for kriminelle asylsøkere. Så la oss se på lovgivningen rundt og effektueringen av dette.

Når det gjelder ID-løse, eller papirløse, asylsøkere, bør det skilles mellom de som samarbeider med politiet om avklaring av identitet og de som ikke gjør det. At en som flykter fra egne myndigheter samtidig skal ha pass og papirer utstedt fra de samme myndighetene i orden er et meningsløst krav. DNA-testing kan være aktuelt for begge grupper, men de som ikke samarbeider kan man vurdere om skal inn på lukket mottak.

Når det gjelder overfallsvoldtektene i Oslo så er det faktisk ikke slik at bildet bekrefter at det er "kriminelle asylsøkere" som står bak. Politiets egne rapporter viser et noe mer nyansert bilde (se side 55), her fra voldtektsrapporten for 2010:

"Den etniske profilen varierer innenfor de ulike voldtektstypene, men for samtlige unntatt overfallsvoldtekt er norske gjerningspersoner den største gruppen. Overfallsvoldtektene omhandler imidlertid kun 6 forhold, hvor samme gjerningsmann sto ansvarlig for to (5 unike personer mistenkt/siktet i 6 anmeldelser). I 4 av de seks anmeldelsene (3 unike menn) var gjerningsmannen fra Midt-Østen, i en overfallsvoldtekt var mannen fra Afrika, og i en annen fra Asia. Påstanden om at alle overfallsvoldtekter begås av utlendinger støttes dermed av disse tallene, skjønt basisen for uttalelsen er liten og utvalget spesielt. To av de 5 ulike identifiserte gjerningsmennene bak overfallsvoldtekt var svært unge - under 18 år - og to hadde alvorlige psykiatriske diagnoser.

Dersom man utvider materialet med også de 16 overfallsvoldtektene der personen ikke er identifisert, men gitt et signalement fra offerets side, oppstår et annet bilde: 8 av gjerningsmennene hadde afrikansk/mørkhudet utseende, 5 var vestlige/lyse/nordiske og 4 hadde asiatisk utseende. Hvor mange ulike personer som står bak disse beskrivelsene på gjerningsmennene er usikkert, siden gjerningspersonene bak overfallsvoldtekter har en tendens til å begå flere overgrep."

Med andre ord, vi må arrestere alle menn med afrikansk/mørkhudet, asiatisk eller vestlige/lyse/nordiske utseende, for at dette skulle virke preventivt. I og med at australiere og amerikanere kan blitt tatt for å ha et nordisk utseende, så er det vel bare latin-amerikanske menn som skal få lov å bevege seg fritt i Oslos gater, da?

Vi har 150 000 innbyggere med ikke-vestlig bakgrunn i Oslo. Si for enkelthets skyld at halvparten, altså 75 000, er menn. Selv om alle de 48 overfallsvoldtektene i år var begått av unike ikke-vestlige menn, så ville med andre ord 74 952 ikke-vestlige menn være uskyldige. Av fjorårets overfallsvoldtekter er det ikke noe som tyder på at det er asylsøkere spesielt som står bak ugjerningene.

Jeg er enig med Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund når han vil låse inn kriminelle asylsøkere. Det er fordi jeg generelt er for at kriminelle skal straffes for at de er, du vet, kriminelle. Det vil ikke kvele noen voldtektsbølge.

Jeg tror på Fabian Stangs engasjement mot voldtekter. Neste gang han vil mene noe om det, kan han jo ringe noen som har lest en rapport eller to om saken (du har nummeret mitt, Fabian), i stedet for å slå tvil om viktige rettsstatsprinsipper. Det rimer dårlig med mer åpenhet, mer demokrati og å bygge Oslo som en enda bedre by. Du takket i sin tid for at ikke alle automatisk stemplet deg som terrorist til tross for at du var hvit mann bosatt på Oslo vest. Den største takken vil vel være å la være å stemple andre på bakgrunn av enkeltfaktorer som egentlig ikke sier noe om hvem de er.
MERK; jeg modererer kommentarfeltet. Min blogg, mine regler. Underbygg påstander med fakta og lenk til troverdige kilder, og du få svar. Alle andre kan stikke over til nettavisene...

DnB NOR tatt som gissel SoMe-parodi

2011-10-20T14:29:00.001+02:00

Noen har flaks her i livet. For oss andre kan det være lurt å planlegge litt. I en omdømmekamp vil nesten alltid David vinne over Goliat, nesten uansett hvor god sak Goliat måtte ha.

Buzzen i sosiale medier gikk varmt da DnB NOR slapp reklamefilmen med Hollywood-kjekkasen George Clooney på nett. Videoen begynte å spre seg før den ble vist på TV, og er nå sett over 1,4 millioner ganger bare på YouTube. Reklamefilmen genererte i tillegg enorm medieomtale, blant annet i «Senkveld» med Thomas Numme og Harald Rønneberg på TV2 der Clooneys danske motspiller deltok via Skype. VG tror sjarmerende nok at de har "sikret seg" det første intervjuet med George Clooneys TV-brud, ikke at det er solgt inn av PR-folk som vet at «Senkveld» genererer mer hype... som omtale i VG. Digresjon.

Suksessen i sosiale medier kom som en overraskelse på DnB NORs informasjonsdirektør Thomas Midteide.

- Det kilte litt i magen da vi fikk Clooney, men vi hadde aldri regnet med at det skulle bli så mye buzz, spesielt i sosiale medier, sa han til VG Nett.

Det kan tyde på at enten byrå eller DnB NOR ikke har forstått helt hvordan sosiale medier fungerer, men at det er fullt mulig å få en suksess uten å ha planlagt for det. Noen har som kjent flaks her i livet...

Men flaks varer ikke evig. Det er derfor det er lurt å planlegge litt. Som for eksempel hva man gjør når reklamefilmen blir kopiert og plagiert. TV2s Kollektivet hadde en kostelig parodi der Clooney var byttet ut med Arnie Norse i en for mange kanskje noe mer gjenkjennelige situasjon:

De sier jo at det å bli parodiert er et kompliment, og ikke minst bidrar til omtale - mer buzz - i tradisjonelle og nye medier. Men hva skjer når konkurrenten lager sin versjon, som også inneholder et stikk i siden til DnB NOR?

I forbindelse med Sparebank 1 Midt-Norges TÆL-show tirsdag kveld lagde banken en lokal vri på DnB NORs reklamefilm. Bankens egen kommunikasjonsdirektør; tidligere Høyre-ordfører Marvin Wiseth, spilte George Clooneys rolle, mens Mona Grudt spilte den overraskede brud. Wiseth og Grudt var konferansierer på showet der det deles ut stipender til unge talenter innen kultur og idrett. I parodien avslutter Sparebank 1 da også med: «Vi sender ikke pengene til Hollywood – men deler dem ut lokalt».

Ikke uventet reagerer DnB NOR på dette. Ifølge Sparebank1 har de truet med å forfølge saken juridisk om ikke videoen ble fjernet fra nettet og har fjernet videoen fra sine kanaler og skriver om dette på egen blogg.

Det er nå det begynner å bli interessant. Sparebank1 tar giganten DnB NOR som gissel og stoler på at sosiale medier gjør jobben, antakeligvis også vel vitende om at parodien fortsatt finnes på nett (den er inntil videre tilgjengelig blant annet her, her og her).

Jeg hadde kjøpt Sparebank1 s premisser og farget spørsmålet på Twitter som følger:

DnB NOR truet Sparebank1 til å trekke parodien på Clooney-parodien fra nett. Riktig reaksjon? Burde de reagert annerledes?

@Arthur_Wikan var en av de få som ga DnB NOR rett: "Det var helt riktig reaksjon, Parodien er parasittisk. En mer morsom parodi, var versjonen med Arnie Norse. Den er lov."

Men de fleste skriver at selv om DnB NOR har retten på sin side, syntes de parodien var morsom og at DnB NOR griper an saken på feil måte. @repvik skriver "De har vel loven på sin side. Men de gjør seg jo ikke akkurat populære med en såpass hard reaksjon," mens @beaterast skriver at "de burde ledd og vært glade for at de genererte mer oppmersomhet". Tine på @TVfilter skriver "synes de har misforstått totalt. En parodi øker bare oppmerksomheten sånn totalt sett, og #dnbnor fremstår bare sumaga", og får støtte fra @tsolsnes, mens @Svaberget mener at trusler uansett ikke er bra.

@hakonstrand mener DnB NOR i praksis dreper sin egen buzz. "De bør pøse på med kampanjer og konk. rundt filmen. Nå virker de bare arrogante"

Det som er interessant her er at DnB NOR taper omdømme på at Sparebank1 faktisk opptrer ganske uredelig. Selvsagt er de på tynn grunn juridisk når de plagierer en konkurrents påkostede reklamefilm, selvsagt vet de det til tross for at de sier til Kampanje at de trodde filmen ville "falle i god jord hos DnB NOR" og selvsagt spiller de kynisk på at DnB NOR er humørløse (surmaget) når de reagerer.

At DnB NOR har truet med søksmål har vi kun Sparebank1s ord for - til Kampanje sa Thomas Midteide i går kun at de måtte vurdere hva de skulle gjøre videre. På Twitter i dag forsikret leder for sosiale medier i DnB NOR, @ninahareide, om at de ikke har truet med advokater.

DnB NOR blir offer for en spin fra Sparebank1 om negativ reaksjon, hvor en uangripelig Marvin Wiseth skaper et skille mellom finansdressene på Aker Brygge og godmodige trøndere med sans for humor:
- Jeg visste ikke at jeg var så lik Clooney at det var snakk om plagiat. Trøndelag og Aker Brygge har ikke lik sans for humor, det er bra sikkert, sier den tidligere ordføreren i Trondheim til adressa.no.

Kom ikke å fortell meg at dette ikke er planlagt. I en omdømmekamp vil nesten alltid David vinne over Goliat, nesten uansett hvor god sak Goliat måtte ha. DnB NORs kommunikasjonsdirektør reagerer spesielt på at konkurrenten i parodien kommuniserer at «Vi sender ikke pengene til Hollywood – men deler dem ut lokalt»:

- Det er kanskje det mest grisete. Disse pengene har George Clooney selv sagt gått til arbeid i Nord- og Sør-Sudan. Når Sparebank 1 sier de bruker penger i lokale miljøer, kan vi minne om at vi i fjor brukte 230 millioner kroner på gode formål, sier Midteide til Kampanje.

Så hva kunne DnB NOR har gjort?

@hakonstrand pekte mot en mulig løsning: "De bør pøse på med kampanjer og konk. rundt filmen."

Hva om DnB NOR snudde på flisa og heller oppfordret alle til å lage sin egen parodi eller kreative oppfølginger av reklamefilmen, hvor vinnerne bestemte hvilke gode formål pengene skulle gå til? Hvor mye moro kunne det ikke vært med Twittermeldinger fra bruden på bryllupsferien i BoraBora (se del 2 av DnB NORs reklamefilm her?

Eller utfordre sin egen og andre bransjer foran helgens TV-Aksjon og begynne med bankens egne ansatte som lager flere vrier via sosiale medier som spinner videre på historien? Hva om det plutselig var Mr Milk som kom inn døra, og et band spilte "Don't you worry 'bout a thing" i bakgrunnen. Helt utenkelig... eller?

Sparebank1 har vært flinke til å spinne ballen mot DnB NORs mål, men jeg tror at DnB NOR fortsatt kan svare og snu spillet.

Husk: Noen har flaks her i livet. For oss andre kan det være lurt å planlegge litt.

Disclaimer: Jeg har så vidt jeg husker ikke noe eksisterende kundeforhold til DnB NOR, derimot har Sparebank1 full mulighet til å kansellere lån, kredittkort og flere konti i dag - men jeg satser på at de har så godt humør at de lar være...

Tidligere kommentar om Sosial utpressing
Følg meg på Twitter: @vampus

Kuer samme ulla

2011-10-19T15:04:00.001+02:00

I debatten om norsk landbrukspolitikk og matvarepriser viser forskere det mange av oss har ment hele tiden - dårlig og dyr mat er villet politikk for å bevare det norske kulturlandskapet, det vil si verne bøndene fra forbrukerne.

- Landbrukspolitikk og importvern fordyrer matprisene på flere ledd, i distribusjon og skjermede deler av matindustrien. Dessuten tyder mye på at importvernet og reguleringer i landbrukspolitikken også medvirker til at vi har begrenset utvalg av matvarer og velge mellom i butikken, sier Pettersen til VG.

Men skal man tro E24s lesere, så er det visst nok ikke bare bare å drive gård i Norge (eller treffe bokstaver i riktig rekkefølge på tastaturet):

Klart det blir litt vanskelig å drive gård når kuer er av samme ulla som sau.

For min del blir debatten litt snever akkurat i dag, siden jeg startet dagen som konferansier for Røde Kors og deres morgenmøte om verdens matsituasjon, som paradoksalt nok er at vi produserer nok mat, men allikevel sulter rundt en milliard mennesker. Afrika er fullt ut i stand til å fø seg selv, Pakistan tar heller imot bistand når katastrofen rammer enn å forebygge, og Norge vil heller bevare kulturlandskap enn å handle med land som India - der 40% av befolkningen lever for under 1.25 dollar om dagen.

Paradokset blir ikke mindre av at vi har en milliard mennesker som lever på sultegrensen, og samtidig har en milliard mennesker som er for feite (begrepet "lider av fedme" fjerner et hvert ansvar for livsstilssykdommer fra den enkelte, det er jeg uenig i). Dette paradokset blir tydeligere når vi ser at fattige i USA gjerne spiser kjøtt, og mye av det, flere ganger i uken, mens fattige i Afrika knapt nok har tilgang på protein. Med andre ord, samme ulla, men ganske forskjellig.

Røde Kors' krisematpakke - ni høynæringskjeks som redder liv.

De som forsvarer norsk landbrukspolitikk, subsidier, tollmurer og importforbud, skulle gjort det med munnen full av høynæringskjeks fra Røde Kors. Den samme effekten kan oppnås med å forsøke å plystre med to Marie-kjeks i munnen.

Les mer om Røde Kors' rapport og last den ned her.

Monsteridioti

2011-10-16T12:59:00.000+02:00

Jeg skrev om monsterironien allerede under striden om de såkalte "monstermastene" som skal sikre strømforsyning over Hardangerfjorden til Bergen:

Folkeaksjoner er jo populære i Hardanger - på den ene siden sier de nei til stabil energiforsyning gjennom å bygge master, men Folkeaksjonen for Hardanger-bru feiret at det skal bygges en massiv bru i stål og betong med over 200 meter høye brutårn. Master er for jævlig, men betongbru skal de ha!

NRK viser her hvordan politikerne skåler for de 200 meter høye brutårnene, mens de 30 meter høye mastene fortsatt er ekstremt problematisk for de samme folka. Hva må man ha i glasset for å forstå logikken?

Retter baker for smed

2011-10-16T11:02:00.001+02:00

De rødgrønne vil straffe den lovlige skjenkenæringen med å redusere skjenking i hele landet med en time fordi noen ikke klarer å oppføre seg ute blant folk. Dersom det ikke virker kan de alltids bare reversere innskrenkingen, sier de. Samtidig som man straffer en lovlig næring for hva et mindretall av publikum gjør, så får ulovlige arrangementer gå uforstyrret - uten skjenkebevilling, branninstrukser, lovlige ansatte og med to fulle utrykninger fra politi og brannvesen. Den lovlige næringen stopper i hvert fall skjenking og musikk når de skal. Det gjør ikke de ulovlige...

Mannen og jeg kom fra ferie i natt, og var hjemme klokken to. Da kunne vi høre det vi trodde var en nabolagsfest gjennom lukkede dører og vinduer, men syntes det var litt merkelig da borettslaget har tatt tak i støy og bråk blant beboerne og dette har vært redusert kraftig. Da det ikke så ut til at festen roet seg, ringte Mannen politiet, som sa at flere hadde klaget, blant annet etter en slåsskamp utenfor. Mannen gikk ned for å se hvor lyden kom fra, og det viste seg at det var et ulovlig arrangement i næringslokaler som ligger midt i beboerområdet. De opererte med dørvakt, og festdeltakerne kom i taxier fra byen. Da klokka nærmet seg tre, kom faktisk politiet. Og ikke bare en bil, men hele syv patruljebiler kom - uten at det sjenerte festdeltakerne på noe vis. Musikken vedvarte og politiet kjørte sin vei. En senere samtale viste at det ikke var på grunn av det ulovlige arrangementet de var der, de prioriterte bare saker som angikk "liv og helse" som de sa. Kanskje saker som angår "liv og helse" kan ha sammenheng med stor ansamling av mennesker på et ulovlig arrangment som skjenker uten begrensninger?

Da brannalarmen gikk en times tid senere, svarte festdeltakerne med å skru opp musikken for å overdøve alarmen. Både politi og brannvesen rykket ut, skrudde av alarmen og gikk igjen. Nok en gang uten å avbryte festen. Festdeltakerne får i hvert fall litt service igjen for skattepengene sine, i motsetning til mine naboer - som jeg nå har fått rik anledning til å observere i bare truser ute på verandaene sine, mens de lurer på om bygningen ved siden av brenner, om musikken blir skrudd ned og ikke minst - om folk i uniform gjør noe.

Her er en video laget på verandaen hos oss ti på ni i morges, med festen i full gang. Dessverre fanger ikke iPhone opp så mye av lyden fra festen, men kjære lesere (de av dere som har lest bloggen lenge): dere vet at jeg ikke er oppe klokka ti på ni en søndags morgen sånn uten videre... at jeg ser mer groggy ut enn vanlig kan tilskrives at vi altså kom hjem til full fest klokka to om morgenen og dette er altså syv timer senere. Jeg tåler en fest i nabolaget, tro meg, det mangler ikke på det, men de private festene tar mer hensyn til naboene enn et arrangement i næringslokaler som gir totalt f... Jeg bor sentralt fordi jeg liker liv og røre, men når politiet selv ser nødvendigheten av å sende syv patruljebiler klokka halv tre natt til en søndag, så er det kanskje ikke bare jeg som er særdeles sart?

Under valgkampen kom en skreddersydd rapport for Statens Institutt for Rusforskning (SIRUS), som "viste" at kortere skjenketider ville gi betydelig mindre vold. Rapporten fikk tidlig sterk kritikk, og det kan virke som om den kjapt ble lagt i en skuff. Men debatten rundt skjenketider er fortsatt ikke skrinlagt.

Jeg har skrevet mye om skjenketider og utelivsvold tidligere. Blant annet viste erfaringene fra 20 norske kommuner som på eget initiativ reduserte skjenketidene at det ikke var grunnlag å slå fast at tidligere skjenkestopp ga mindre vold. Noen steder melder om flere voldstilfeller enn før, noen om færre.

Andre poenger som er belyst er at mens den lovlige delen av næringen må forholde seg til stadig skiftende rammebetingelser, forskrifter og regler, så sørger skiftende regimer for at ulovlige skjenkesteder og arrangementer blomstrer. De trenger jo ikke forholde seg til røykelov, skjenkebevillinger, stengetider, arbeidsforhold, brannforskrifter eller klager på bråk. Den lovlige delen av næringen ønsker faktisk flere kontroller, mer politi og tøffere grep mot useriøse aktører som de må konkurrere med. Det er den seriøse delen som straffes, det er de seriøse som taper, mens de useriøse og/eller ulovlige stedene går fri. En time skjenking utgjør faktisk en forskjell for de lovlige stedene. Det er ikke bare å "reversere" innstramningen, dersom seriøse aktører i mellomtiden legges ned, mens svarte klubber fester i fred.

Her er mer om å straffe bråkmakerne, i stedet for alle nattenæringene. Her er mer om tiltak i andre storbyer som faktisk har fungert.

I skrivende stund har de skrudd av musikken. Festdeltakerne rakk å urinere en gang til på vei ut i barnehagen i bakgården, omtrent samtidig som barn var på vei inn i den for å leke på søndagsmorgenen.

Vi fikk nå kjøpt frokost på Deli de Luca, og er tidlig oppe en søndagsmorgen. Takke faen for det. For det er de som gir faen som vinner, når de som forsøker å drive seriøst straffes.

PS! Dersom du er journalist og likevel ringer politiet for å få ut informasjon om hva som har hendt i natt, så kunne det jo vært gøy å vite hva som førte til at syv patruljebiler kunne prioriteres til Darresgate 20 - i og med at kun saker som berørte "liv og helse" ble håndtert. Jeg har rundt 500 naboer som lurer på det samme...

Oppdatert: VG-journalist Jarle Brenna spør på Twitter om festen var lovlig eller ikke - selv med ambulerende skjenkebevilling skal skjenking opphøre kl 03.00. Videoen ovenfor er fra kl. 08.50 i dag morges. Så kan jeg alltids glede meg over at foreldrene til barna som er ute og leker nå faktisk må passe på ungene sine. Knuste ølflasker og urinering i hele området der ungene leker gjør at det er mindre moro enn vanlig når ungene spiser sand...

Grensen snart nådd?

2011-10-07T13:13:00.001+02:00

Politikerne i Strømstad har antakeligvis et lite lager av champagne hjemme for å feire hver gang norske politikere snakker høyt om skatter og avgifter.

Gjennom noen av verdens høyeste skatter og avgifter, feilslått bosettingspolitikk og uvettig vern av norske landbruksvarer har norske politikere skapt formidabel vekst i næringslivet, med nye arbeidsplasser og positiv befolkningsvekst som resultat. I Strømstad, Sverige.

Det nye statsbudsjettet gjør at svenskene kan juble. Igjen. Regjeringen øker matmomsen for tredje siden de tok overregjeringsmakten. Tidligere i sommer publiserte Statistisk sentralbyrå tall som viser at nordmenn handlet dagligvarer, alkohol og tobakkfor 10,5 milliarder på dagstur til utlandet i fjor. Hovedorganisasjonen forhandel og tjenester (HSH) i Norge mener handelslekkasjen har flyttet en omsetning verdt rundt 9000 arbeidsplasser over til Sverige. Vi handler mest i våre naboland, og for svimlende 4 milliarder norske kroner i den lille svenske grensebyen Strømstad. Strømstad har 6 300 faste innbyggere. Politikerne i den lille kommunen har antakeligvis et lite lager av champagnehjemme for å kunne feire hver gang norske politikere snakker høyt om å økeskatter og avgifter.

Allerede i 2005 viste en rapport om regionenes forutsetninger for vekst i Sverige fra Det svenske Institutet för tilväkstpolitiske studiers (ITPS) at en liten region som Strømstad og omegn vokste mer enn store byregioner som Stockholm, Gøteborg og Malmø. Av 72 regioner utmerket Strømstad seg som den som etablerte flest arbeidsplasser, vokste raskere enn andre regioner og hadde positiv befolkningsvekst på tross av fødselsunderskudd. Nyere rapporter bekrefter trenden. Strømstad har de seneste årene flere ganger blitt nominert til og fått prisen som Årets turistkommun og Årets ny företagarkommun. Prisene burde vært tildelt de rødgrønne.

På kommunens hjemmeside finner man enkelt hva som driver veksten i den lille kommunen. Grensehandel og turisme. Fra midten av juni til midten av august er gjestehavnen og de fem campingplassene overfylte. Rundt 85 prosent av gjestene er nordmenn. Tross det lave innbyggertallet har byen to systembolag og et av Nordens største kjøpesentre, Nordby Shopping Center. Systembolagets to butikker i Strömstad omsatte i fjor for 554 millioner svenske kroner. Nordmenns handel i Strömstad er større enn svenskenes totale grensehandel i Danmark.

Undertegnede er en av de mange som bidrar til det norske politikere så foraktfullt stemplet som harryhandel. De mener det er harry at vanlige norske familier sparer penger ved å handle mat og husholdningsartikler billigere, og kan bruke de de sparer på å betale lån, kjøpe ekstra klær til barna eller unne seg litt ekstra.

Strømstad og omegn er i det hele tatt en regionspolitisk suksess. Og det uten at den svenske Riksdagen har lagt forholdene spesielt godt til rette for det. Hvorfor skulle de det, når norske politikere gjør jobben for dem?

Norske politikere sørger for at Norge har Europas høyeste momssatser, en rekke særavgifter på ulike varer, strengt importvern for norske landbruksvarer og en fastsettelse av pris for melkeprodukter gjennom landbruksoppgjøret. Dette påvirker dagligvarehandelen,og ikke minst tilbudet til norske forbrukere. I tillegg kommer Europas høyeste alkoholavgifter, som regjeringen økte fra 1. januar i år.

Tall fra Vinmonopolet viser at salget av brennevin sank med hele 6.3 prosent i månedene etter avgiftsøkningen. Nedgangen tilsvarer over 100.000 liter. Vinmonopolet opplevde også en nedgang i salget av sterkvin med over 9 prosent i samme periode. Det er i overkant naivt å tro at dette skyldes at nordmenn drikker mindre. I løpet av de to siste årene har grensehandelen på Systembolaget økt med 20 prosent. Samtidig er det grunn til å tro at Vinmonopolet taper andeler til organisert kriminalitet, som finansieres gjennom blant annet smuglervarer.

Det norske samfunnet taper næringsutvikling, arbeidsplasser og milliarder i moms og avgifter på varer nordmenn i prinsippet kunne kjøpt på lokalbutikken. For ikke å snakke om miljøbelastningen på millioner av kjøreturer over grensen for å handle det samme man i kunne kjøpt lokalt.

Det burde være naturlig for politikerne å jobbe for og snu denne utviklingen, og føre en politikk som sikrer arbeidsplasser og verdiskapning i Norge. Praksis er imidlertid det stikk motsatte. Men i tillegg til en skatte- og avgiftspolitikk som fører arbeidsplasser og investeringer ut av landet, fokuserer norske politikere på å tviholde på en unaturlig bosetting gjennom investering som ikke kan forsvares med noe annet enn nostalgi. Typisk skal staten bruke en halv milliard kroner på å knytte sammen syv bygder med Norges største molo, bru, tunnel og kai i det som ifølge VistaAnalyse er Norges minst bærekraftige kommune, Torsken. Kommunen har til sammen 911 innbyggere. Tenk på det neste gang Arbeiderpartiet snakker om at skattelette er å stjele fra fellesskapet.

Grensehandelen er med andre ord bare en av flere utfordringer som bare blir større jo mer norske politikere tviholder på det særnorske – enten det er bosetting, skatte- ogavgiftspolitikken eller vern av landbruket.

Grensen burde vært nådd for lengst.

Sex, løgn og videotape

2011-09-25T13:57:00.001+02:00

Pressen misforstår sitt samfunnsoppdrag dersom makteliten får sitte trygt i tv-studio og moralisere over mennesker som de senere betaler for å holde kjeft om at de utfører seksuelle tjenester for dem.

Det finnes få saker som er så potente som sammenblandingen sex og politikk. Da TV2 fikk muligheten til å få en stortingsrepresentant som kom ut fra et bordell på tape ble det julaften og 17. mai på en gang for norske mediers snakkende hoder. Undertegnede deltok torsdag i Debatten på Rikskringkastingen, mest sannsynlig for å fylle den uskrevne kvinnekvoten NRK har.

Kyrre Nakkim (NRK), Arne Strand (tidl statssekretær for Gro Harlem Brundtland, nå redaktør og kommentator i Dagsavisen), Helge Simonnes (Vårt Land), Magne Lerø (Ukeavisen Ledelse, eid av Vårt Land), Martine Aurdal (stilte til valg for Oslo byaksjon i 2003), Elisabeth Skarsbø Moen (bakgrunn fra AUF), filosof Einar Øverenget og undertegnede (i FpU frem til fra 1989-1994, i Høyre siden 2005).

Jeg tar med litt politisk bakgrunn, siden det alltid ser ut til å være min tidligere politiske bakgrunn som er relevant, og aldri de som har vekslet mellom Arbeiderpartiet og sentrale stillinger i media, eksempelvis Arne Strand (som ser ut til å ha fått en verdig arvtaker i Hans Kristian Amundsen).

Det var selvsagt FrPs stortingsrepresentant Bård Hoksruds besøk på et bordell i Riga som skjøv ut den høye gjeldsveksten blant norske husstander og nordmenns økonomi som kveldens tema. En stortingspolitiker som bryter norsk lov er egentlig ikke noe nytt. Det er visstnok heller ikke noe nytt at norske politikere kjøper sex. Det som er nytt er at TV2 ble tipset om Hoksruds mulige lovbrudd (av hvem og hvorfor?) og brukte skjult kamera for å avsløre bordellbesøket.

Debatten dreide seg dermed om hvordan en representant for den lovgivende forsamling kunne ha noe troverdighet når han selv brøt loven om sexkjøp, uavhengig av om han var for loven eller ei, samt om TV2s metodebruk var forsvarlig.

Jeg visste jeg var tatt inn for å kommentere påstanden om at pressen "alltid er ute etter FrP", hvilket jeg også gjorde. Men jeg forsøkte også å komme inn på den delen av debatten jeg synes var mer interessant, nemlig en oppfølging av filosof Einar Øverenget refleksjon rundt hvorvidt det var galt av Hoksrud å besøke et bordell i Riga fordi det brøt med norsk lov, eller fordi det var moralsk forkastelig i seg selv. Men når man er der som friskt pust fra bloggsfæren så er det klart at de eldre herrer i pressen har rangen.

Pressens kommentatorer kunne da stolt klappe seg selv på ryggen og vise til norsk presse i alle år hadde beskyttet politikernes privatliv og at de visste langt mer enn det de skrev. I Ukeslutt på lørdag kunne vi høre en tidligere prostituert fortelle om hvordan hun hadde solgt sex til politikere i alle farger, deriblant en profilert KrF-politiker i sentralt verv. TV2 har også en sak på dette.

Da jeg selv startet "Kvinner for porno" (en litt friskere versjon av britiske "Kvinner for ytringsfrihet") på midten av nittitallet fikk jeg anledning til å snakke med mange kvinner som var i kontakt med eller jobbet i alle deler av den erotiske bransjen i Norge - fra ganske uskyldige bidragsytere til Cupido, deltakere på fetisjfester og strippere, til horer og horemammaer. Deres felles forakt for moraliserende politikere og kommentatorer generelt, ble toppet av deres felles avsky for dobbeltmoralister spesielt. Det føltes som et overgrep å høre politikere som fordømte prostitusjon og sexbransjen i NRKs debattprogram Redaksjon 21, når de samme politikerne noen timer etter ringte for å avtale tid og sted, fortalte en av horene.

I mange år har altså norsk presse beskyttet menn som på den ene siden fordømmer sexarbeidere og gjør det de kan for å gjøre livet deres vanskeligere, og på den annen side gladelig bladde opp noen tusenlapper for å utnytte seg av de samme kvinnene. Det er noe å klappe hverandre på ryggen for i beste sendetid, det.

Man kan selvsagt diskutere om TV2s metodebruk kan forsvares i denne saken. En stortingsrepresentant som bryter loven på sextur til Riga er en sak. FrP eller ikke. Men før loven ville dette vært en privatsak. Det er jeg faktisk ikke sikker på at er riktig.

Britisk presse er på mange måter ikke noe forbilde når det gjelder krenkelser av offentlige personers privatliv. Men det er en egen form for anstendighet i å ikke la politikerne gå fri fra egen moralisering. Da John Major tok over det konservative partiet etter Margareth Thatcher, gikk har til valg på slagordet "Back to Basic". Partiet skulle tilbake til de tradisjonelle konservative verdiene, tolket som mer fokus på familie og moral. Hans regjering ble drevet fra den ene sexskandalen til den andre etter hvert som knokkelhaugene ramlet ut av skapene når mediene åpnet døren. "Back to basics" fikk bokstavelig talt den siste spikeren i kisten da et sentralt regjeringsmedlem ble funnet død med en appelsin i munnen av det man mente var selvstrangulering for å øke seksuell nytelse, ikledd en kombinasjon av bondage- og kvinneklær.

Misforstå meg rett. Offentlige personer har rett til et privatliv og det er ikke av viktig samfunnsmessig betydning å få deres seksualvaner eksponert, med eller uten skjult kamera. Men hvorvidt de opptrer som moralske individer er ikke et spørsmål om å bryte loven eller ikke. Personlig er jeg mot sexkjøploven av flere grunner, men jeg mener at det kan være gode begrunnelser for å avsløre dobbeltmoral blant samfunnstopper og politikere. Pressen misforstår sitt samfunnsoppdrag dersom makteliten får sitte trygt i tv-studio og moralisere over mennesker som de senere betaler for deres "diskresjon" - altså å holde kjeft om at de utfører seksuelle tjenester for dem.

Det minner om en episode på 90-tallet da politiet aksjonerte mot et bordell, eller massasjeinstitutt som det het, i det som nå er mitt nabolag. Aksjonister fra venstresida og nabolaget samlet seg foran huset, med pressen til stedet,og jublet da horene ble masjert ut foran bygningen. Kundene fikk lov å gå diskret ut bakdøra.

Anstendighet kommer i mange former. Dette er ikke et opprop for at pressen nå skal oute alle politikere eller samfunnstoppers seksuelle vaner. Men å beskytte samfunnstopper som bruker sin makt til å fordømme og regulere andres liv samtidig som de selv opptrer klanderverdig etter egne standarder er moralsk forkastelig på alle nivåer. Er pressens samfunnsoppdrag virkelig å beskytte horekundene blant samfunnstoppene og politikerne?

Urdemokrati eller udemokrati?

2011-09-21T13:45:00.000+02:00

Mange mener mye om SV i disse dager, men uansett må man respektere partiet for at de kan diske opp med tre dyktige, kapable lederkandidater i kjølvannet av et katastrofevalg.

Det har selvsagt sammenheng med partiets fordums styrke som et ungdomsparti, med opprør og motmakt som kjennetegn. SV har klart å ta vare på unge politiske talenter og gitt dem interessante oppgaver ettersom de har vokst fra et radikalt særinteresseparti til å bli et regjeringsmodent parti. Etter at Arbeiderpartiet hev ut trålen for å samle venstresida til ett rødgrønt alternativ, og deretter satte kursen mot sentrum, mistet SV sin ungdommelige utstråling og tiltrekningskraft. Med makt kommer ansvar, og Kristin Halvorsen fikk slått plenen foran Stortinget fri for partimedlemmer som demonstrerte mot egen regjering og striglet resten til Kongens bord.

Det jeg synes er mest interessant er debatten rundt hvordan ledervalget skal foregå, der det er foreslått å enten gjennomføre en uravstemning, rådgivende uravstemning eller et ordinært valg på landsmøtet på forslag fra en valgkomite. Flere mener at forslaget om en uravstemning er en taktisk manøver fra Vegar Solhjells side for å spille ut Audun Solbakken fordi Solhjell har større støtte i grunnorganisasjonen. Et ordinært valg på landsmøtet til våren gir mer rom for spill i fylkene, der det da er avgjørende å få valgt støttespillere som delegater.

Poenget er at alle tre forslagene om de ulike modellene for valg er normale, demokratiske prosesser, men hvilken metode som blir valg vil være utslagsgivende for resultatet. Det viser at demokrati er mer enn bare flertallsstyre. Kan man egentlig snakke om demokrati når resultatet er avhengig av hvordan den demokratiske prosessen er designet?

Oslo Høyre har gjennomført rådgivende uravstemning i nominasjonsprosessen til folkevalgte posisjoner til både stortingsvalget i 2009 og til kommunvalget i år. En slik rådgivende prosess kan bidra til å få frem fornyelse og endringer som ikke ville ha kommet gjennom en ordinær nominasjonskomite. Men slik Oslo Høyre gjennomfører uravstemning fungerer det heller ikke optimalt. Alle medlemmer kan delta, uten å noen gang ha møtt på Høyres hus, sett kandidatene snakke eller vet hva de står for. En slik prosess har det med å tilgodese kandidater som allerede er kjente navn, ikke nye talenter eller fagpolitikere som ofte er mindre synlige, men gjør en strålende jobb i sitt virke. Det kan også ha selvforsterkende effekter gjennom at de delene av et fylke eller en by der partiet allerede står sterkt kun støtter egne kandidater. En vekststrategi i nye miljøer eller utradisjonelle velgergrupper blir fånyttes.

Rådgivende uravstemning er risikosport for enhver organisasjon. Selv med gode begrunnelser om at representativitet og bredde er helt nødvendig for å kunne appellere til velgerne, kan det være andre faktorer som veier tyngre akkurat der og da. Men når medlemmene har sagt sitt, hvordan kan man få legitimitet for en valgkomite som sier noe annet?

SV kan trekke lærdom fra tidligere erfaringer med urnominasjon i Oslo SV. Selv om medlemmene her må møte frem for å avgi stemmer, hadde de fortsatt en utfordring med masseinnmelding av nye medlemmer som stemmekveg. Det er mulig å designe prosessen smartere for å unngå at urdemokrati blir udemokrati gjennom sterk manipulasjon fra kandidatenes støttespillere. I disse dager skader det jo på ingen måte å se til Danmark, der sosialdemokratenes Helle Thorning-Schmith gikk seirende ut av en uravstemning om ledervervet mot den langt mer tradisjonelle og erfarne Frank Jensen.

Uansett gleder jeg meg til å se hvordan de tre kandidatene velger å profilere seg fremover, og hvordan SV håndterer hele nominasjonsprosessen. Dersom de blir et foregangsparti for åpnere prosesser innad i partiene, så kan det skje mye spennende også i andre politiske organisasjoner fremover.

Les også Kristin Clemets blogg: SV - et foregangsparti

Udekket, åpen

2011-09-19T14:34:00.000+02:00

Fra kvinner som ønsker å bruke hijab hører jeg ofte at de ser på det som en frihet fra å bli objektifisert som kvinner. Eller som bloggeren Nina Amira skriver - hun blir dømt etter personligheten sin, fremfor utseende og stil.

En ting er at hijab overhodet ikke frigjør noen fra å bli dømt etter utseende. Hijab er en del av en klessdrakt - utseende og stil. I møte med mennesker evaluerer vi etter helhetsinntrykket. Hijab er en del av dette.

En annen ting er at frihet betyr at man ikke trenger å akseptere å bli objektifisert. I min kultur trenger jeg ikke gå med hijab for å bli sett på som en person. Det er en kamp som har vært kjempet for av kvinner på vei mot et mer demokratisk og inkluderende samfunn i mer enn hundre år. Måten jeg kler meg på er en del av min personlighet. Det vil jeg tro at å ta på seg hijab også er.

Kvinner må gjerne bruke hijab for min del. Men jeg mener det er et tilbakeskritt om man må dekke seg til for at andre skal legge mer merke til personligheten enn valker, pupper og hår. Eller sagt på en annen måte - dersom valker, pupper og hår er det eneste du ser når jeg går på gata, så er det ikke meg det er noe galt med.

Kanskje det da er bedre å begynne i den enden som bør endres for at kvinner skal slippe å dekke seg til for å bli akseptert og sett på som en person?

Lar voldtektsofre stå i kø

2011-09-08T16:24:00.001+02:00

Er det viktigere å bruke et offentlig institutt til DNA-analyser enn å løse alvorlige kriminalsaker?

Aftenposten skriver i dag at det er en dramatisk økning i anmeldte overfallsvoldtekter i Oslo. Samtidig tar det fra to til seks måneder å få svar på DNA-analysene av biologiske spor hentet fra offrene.

- Med mindre vi ber om ekstraordinær prioritet, slik vi gjorde i april, da det var fire voldtekter i løpet av en uke, tar det fra to til seks måneder å få svar på DNA-analysene, sier Hanne Kristin Rohde, leder av vold- og sedelighetsseksjonen i Oslo politidistrikt til Aftenposten.no.

Dette skjer samtidig som at regjeringen nekter politiet å bruke andre analysemiljøer enn Rettsmedisinske Institutt (RMI). Det private laboratoriumet Gena i Stavanger sier de kunne analysert biologiske spor i løpet av tre til fem dager. Dette tror ikke justisminister Knut Storberget på.

– De har bare to ansatte, og kan neppe ta mange av de prøvene politiet har behov for å få analysert, sier Storberget til NRK.

Etter at regjeringen nektet å bruke private analysebyråer har blant annet Gena måtte redusere sin kapasitet. Gena ble for øvrig internasjonalt akkreditert for sin virksomhet før Rettsmedisinsk Insititutt, så det er ikke kompetansen det står på. Det er viljen.

Tidligere i år tok en 14 år gammel jente livet av seg etter å ha blitt utsatt for en gruppevoldtekt. Mens politiet fortsatt ventet på DNA-prøvene. Hva med å "kun" sende biologiske spor etter voldtekter til Gena, da, Storberget?

Så slipper voldtektsofre å vente i opp til seks måneder for å få en DNA-analyse som kan bidra til å både identifisere voldtektsmannen og få han dømt. Eller er det viktigere å bruke et offentlig institutt enn å faktisk løse saker?

Klout - Plebeier og Beliebers

2011-08-30T15:01:00.000+02:00

Problemet med Klout er ikke at Justin Bieber blir regnet som å ha mer innflytelse enn Harald Stanghelle i sosiale medier, men at Harald Stanghelle har fortjent sin lave score.

I artikkel i Aftenposten tok journalist Kristoffer Rønneberg for seg noen av utfordringene med tjenester som Klout, PeerIndex og TwitterGrader, som bruker algoritmer basert på hvor mange følgere du har, hvor mange som svarer deg og hvor ofte du får dine twittermeldingene dine videresendt av andre for å beregne hvor innflytelsesrik du er. Innflytelsesrik på sosiale medier, vel og merke.

Rønneberg har helt rett når han problematiserer rundt tjenestenes manglende kontekst. En Klout-score sier ingenting om kvaliteten i innholdet du bidrar med eller verdien av ditt engasjement. Derfor kan det se rart ut når Harald Stanghelle, Aftenpostens politiske redaktør, har en Klout-score på ti, mens tenåringsidolet Justin Bieber har 99. For som Rønneberg skriver – Bieber er kanskje innflytelsesrik blant 14-åringer, men har lite fornuftig å si, mens Stanghelle har betydelig innflytelse over manges meninger i Norge.

Så kan det argumenteres med at det finnes like mange 14-åringer bare i USA som antall innbyggere i Norge og at Justin Bieber har over 12 millioner Beliebers som følger han på Twitter. Det er mulig Bieber har lite fornuftig å si, men han har da i hvert fall kommunisert med de som er interessert på en arena som åpner for mulighet for dialog. Det har ikke Stanghelle. Til tross for at også politikere, journalister og kommentatorer er aktive i sosiale medier. Altså. Gitt at oss vanlige plebeier ikke er interessante nok.

Det sies at sosiale medier senker terskelen for deltakelse og derfor er sterkt demokratiserende. Når sosiale skiller viskes ut kan trikkesjåfører og trygdede noenogfemtiåringer diskutere med rikspolitikere og andre nasjonale meningsbærere. Denne diskusjonen burde være interessant for Aftenpostens politiske redaktør, uavhengig av algoritmer i tjenester skapt for å hjelpe kommersielle aktører å finne hvem de burde påvirke for å slippe å sende goodiebags til alle med en rosablogg og et anstrengt forhold til hele setninger.

Min Klout score er 70 mot Jens Stoltenbergs score på 64. Jeg har ingen illusjoner om egen betydning i det politiske Norge. Men jeg førte flere debatter med rundt 10-12 ulike personer på Twitter i går, deriblant NRKs Kyrre Nakkim. Mulig jeg ikke påvirker, men jeg liker å tro at jeg har muligheten.

Jeg var for øvrig i debatt med blant annet Stanghelle, som jo er hyggeligheten selv, under Mediedagene i Bergen i 2009. Han skal ha for at han i hvert fall forsøkte å reflektere litt rundt dagens tema, som var bruk av sosiale medier i stortingsvalgkampen. Andre i panelet var Magnus Takvam (som nå er på Twitter – hei, Magnus), valgforsker Frank Aarebrott (som ikke en gang forsøkte å berøre temaet) og daværende partileder Lars Sponheim. Sistnevnte brummet høyt at Sponheimen ikke trengte sosiale medier, han hadde stortingets talerstol. Og det var det siste vi hørte fra han før han ble satt til å plage folk i det fylket som ikke ville ha han som stortingsrepresentant, og derfor fikk han som fylkesmann i stedet.

Harald Stanghelle er en klok mann. Jeg både leser og lytter gjerne til det han har å si. Det er godt mulig at han aldri trenger å bruke sosiale medier. Men deltakelse i sosiale medier kan føre til at man før informasjon, vinklinger og refleksjoner man ellers ikke ville fått. For eksempel fra trikkesjåfører og trygdede noenogfemtiåringer. Det er ikke alt som skrives som er viktig, men det er gudhjelpemeg ikke alt som menes i avisenes papirutgaver som er sannheten, lyset og livet heller.

Det er de små samtalene som er det sosiale limet mellom oss. Det har også en betydning. I disse dager går tusenvis av politisk engasjerte tillitsvalgte i alle partier rundt på husbesøk eller står på stands nettopp for å ha mange små samtaler. Kanskje om store ting. Det er en del av demokratiet det også.

Burde ikke norske journalister og redaktører være engasjert i det?

Skitten valgkamp

2011-08-19T12:02:00.001+02:00

Så var silkehanskene av. Onsdag kveld sendte Oslo Arbeiderparti et brev til Oslo FrP og Oslo Høyre, hvor de reagerer sterkt på at Høyre og spesielt FrP sier at partiet vil innføre eiendomsskatt i Oslo dersom de vinner valget. De mener dette er en brudd på løftet om en verdig valgkamp:

"Arbeiderpartiet i Oslo reagerer meget sterk på disse utspillene om å spre usannheter om Arbeiderpartiets politikk og reise tvil om vår alminnelige politiske troverdighet. Vi oppfatter dette som manglende respekt for vårt program og vårt partis demokratiske prosesser.

Vi vil derfor be Fremskrittspartiet avblåse sin løgnaktige annonsekampanje, og retter tilsvarende krav til Høyre om å avstå fra å snakke usant om Arbeiderpartiets politikk og vår politiske praksis. Hvis disse partier ikke følger opp dette, betyr det at de ikke følger opp de intensjoner og de erklæringer de selv gav i forbindelse med valgkampåpningen."

Signert Liebe Rieber Mohn, Rune Gerhardsen og Jan Bøhler. Brevet fant ved en inkurie veien til en helside i VG papir i går. Jeg vet ikke når VG trykkes, men jeg har ved en inkurie fått e-posten og mailen var sendt kl.21.40 onsdag kveld. Oslo Arbeiderparti kan selvsagt ved en feil ha mistet brevet til desken i VG. Slikt skjer i vår digitale tidsalder.

Nå har ikke jeg diskuterte dette med Oslo Høyres leder og vet ikke hvordan han vil respondere. Men min umiddelbare reaksjon var at nå er silkehanskene av og Oslo Arbeiderparti er i normal valgkampmodus hvor de vil bruke dette som unnskyldning for å gå vekk fra nettopp en faktaorientert og anstendig valgkamp.

Oslo FrP får svare for sin egen kampanje, men innbyggerne i Skedmso, Sørum og Nittedal kan bekrefte at Arbeiderpartiets løfter om å ikke innføre eiendomsskatt ikke er verdt papiret det er skrevet på. Som tidligere Ap-velger, uføretrygdede Birute Åkvåg fikk erfare i Nittedal.

Så når Høyre "insinuerer" at Ap vil innføre eiendomsskatt, så er det basert på to enkle ting - regnestykket over valgkampløftene som overgår budsjettet for kommunen i dag og må dekkes inn på en eller annen måte, samt erfaringer fra nabokommunenen våre. Høyre og FrP fjernet for øvrig eiendomsskatten i Nittedal fra 1. januar i år.

Oslo Ap og Arbeiderpartiet sentralt flyter på en sympatibølge etter 22. juli. Forståelig nok. Terroranslaget rammet dem hardest av alle, og ingen av oss kan forestille oss hva de som var på Utøya eller de pårørende går gjennom. Men når statsminister Jens Stoltenberg svarte terroren med ordene "mer demokrati" så kan han umulig ha ment at Arbeiderpartiet var hevet over en hver kritikk, samtidig som de selv skal kunne sette frem påstander de ikke kan belegge.

Liebe Rieber Mohn sa i TV2-debatten på mandag at Høyre ikke ønsker å redusere de sosiale forskjellene i Oslo, og fortsatte med at vi ikke gjør noe for å redusere de store forskjellene i skoleresultater.

Det er jo litt gøy at Ap bruker skoleresultater mot oss i og med at de er mot at skolene skal gi ut disse, mens vi vil ha mer resultatmåling for nettopp å kunne finne hvor det utfordringer OG gjøre noe med dem. Men Rieber Mohn snakker også mot bedre vitende. Ikke bare brukes det mer ressurser per elev på utsatte skoler i Oslo, men byrådet har også fremmet 17 konkrete tiltak for en bedre skole for mer kunnskap, sosial utjevning og bedre integrering. Oslo-skolen leverer også konsekvent bedre resultater innen det å lese og skrive enn resten av landet, til tross for større utfordringer enn de fleste kommuner.

Men Oslo Ap vil altså få lyve i fred, mens de andre partiene skal ta hensyn og holde kjeft.

Det er ikke mer frihet eller mer demokrati. Det er å misbruke folks føleleser og sympati.

Spot uterestauranten

2011-08-06T14:44:00.001+02:00

Hvordan utnytte potensialet i sjarmerende Arendal.

- Posted using BlogPress from my iPhone

Klokkespill fra Oslo Rådhus

2011-08-04T21:02:00.001+02:00

For de som lurer på hva som blir spilt fra klokketårnene og når. This service brought to you by VamPus...

- Posted using BlogPress from my iPhone

Rosenes by?

2011-08-03T16:05:00.000+02:00

Skal terroraksjonene endre Oslo fra Tigerstaden til Rosenes by?

DET ER LETT Å LA SEG RIVE MED i den spesielle stemningen som fulgte etter terroraksjonene. Det er helt riktig å ville minne de som måtte bøte med livet for terroristens ugjerninger. Men er det riktig å endre på elementer i byrommet for å markere tragedien?

Stortorget overtok som byens sentraltorg etter Christiania gamle torg i 1736. Når veiavstander til Oslo vises på veiskilt, er avstanden målt til Stortorget. Torget er storebroren til Lilletorget, der ”Neven og rosen” er plassert. Ville det ikke være galt å endre navn på Stortorget, eller Rådhusplassen for den saks skyld, som følge av en terroraksjon?

Les hele innlegget i Bypatrioten.

Notater til Kurer på P2 kommende lørdag

2011-08-02T18:45:00.000+02:00

Til helgen har NRK P2s mediemagasin Kurer et program om nettdebatt generelt og i forbindelse med innvandringsdebatten spesielt, hvor undertegnede deltar. Som vanlig før en debatt eller medieopptreden forberedte jeg meg med "soundbites" - det jeg tenker på som viktige momenter jeg vil ha med, og som er relevant for debatten. Typisk nok er det når man har mye på hjertet at ting kludrer seg til, og jeg håper bare den stakkars journalisten klarer å klippe til noe fornuftig. Jeg får vel si som tidligere stortingspresident, den ærverdige C. J. Hambro: "Det står enhver fritt å gi uttrykk for den forvirring som måtte herske i hans indre".

Her er momentene jeg syntes det (i denne sammenheng) var viktig å få med:

Ytringsfrihet er grunnleggende for en fri debatt og utgjør i et liberalt demokrati fundamentet og forutsetningen for politisk mangfold og borgernes autonomi.

Ideelt sett så tilsier ytringsfriheten at alle slags meninger, også de mest ytterliggående, skal slippe fritt fram i offentligheten for å bli imøtegått der. Men det forutsetter jo at det er noen som orker å ta jobben med å grave opp fakta, tilbakevise myter, og diskutere med folk som mener sjikane av meningsmotstandere er greit.

Det er en myte at debatten blir mer inkluderende av å tillate trollene. Det ekskluderer nemlig de som ikke orker å hele tiden bli møtt med personlig sjikane, løgn og påstander det ikke finnes hold i. Dermed flykter de gode kreftene fra kommentarfeltet og de som skriker høyest får bli.

Det er også en myte at man ikke får lov å være kritisk til innvandring i Norge. Problemet er at legitim innvandringskritikk blir stemplet som rasisme, og slik utviskes grensene mellom hva som er viktige problemstillinger og hva som er ren hets.

Selv det regjeringsnedsatte Brochmann-utvalget, som skulle se på velferdsstatens utfordringer i fremtiden, ble beskyldt for å skape et innvandringsfiendtlig klima fordi de problematiserte at økt innvandring kombinert med lav arbeidsdeltakelse ikke vil være bærekraftig på sikt. Hate speech og stigmatisering er med andre ord overhode ikke typisk for høyresiden, men i aller høyeste grad noe som også kommer fra venstresida i den polariserte norske debatten.

Det er et paradoks at i et land der partiene er så like, så er debatten så polarisert. Tyder mer på et behov for å skape syntetiske forskjeller for å kunne differensiere seg.

Konflikt er ikke i seg selv negativt, vi trenger friksjon og uenighet for å kunne bevege samfunnet fremover. Spørsmålet er hvordan konflikten blir håndtert.

Mediene har selv stort ansvar for den polariserte debatten gjennom å skape konflikt der det ikke nødvendigvis er noen. Man velger konsekvent enkeltsitater og worst case scenarier for å få en sak.

Den offentlige debatten har aldri vært fri og inkluderende. Den er sterkt moderert og kontrollert, med høyere terskler ettersom forumet for debatt har lesere eller seere. Og slik bør det være. Ingen har lyst til å høre hva fem på gata tror om renta skal ned eller opp, slik dere driver med her i NRK. Det kan være underholdende når Norsk Tipping har trekning i Joker, men ikke i saker der man ønsker folk som snakker i hele setninger og bidrar med kunnskap og refleksjoner.

Fullt navn er ingen garanti for konstruktiv debatt. Som debattredaktør fikk jeg selv drapstrusler som ansvarlig for å ha moderert vekk kommentarer som var dypt krenkende mot andre i kommentarfeltet, som «du burde dø din hore» eller mot samfunnsaktører, som for eksempel at «Siv Jensen burde kastes ut av landet».

Leif Knutsen hos Minerva:

Skillet går ikke mellom akseptable og uakseptable meninger, men mellom konstruktiv og destruktiv adferd. Det er ikke de med aparte meninger som ødelegger online fora, det er bråkmakerne. De som kverulerer uten å lytte, misforstår med vilje, tvinger deres meningsmotstandere til å bruke all sin tid og sine krefter på å forklare sitt poeng om og om igjen. Deres målsetning synes å være å jage ut meningsmotstandere slik at de kan dominere debatten.

Med andre ord er det relativt få farer med å la folk utrykke ekstreme synspunkter i full offentlighet. Det er mer grunn til å være urolig over et debattklima der deltagerne stadig må bekymre seg over å bli beskyldt for å være for nær Anders Behrings Breiviks vrøvlete manifest.

Lars Gule i Politisk kvarter:

Når disse meningene da får eksistere i sine egne fora, enten nå disse foraene er tidsskrifter, organisasjoner eller som nå på egne nettsteder, så blir dette altså en type drivhus hvor disse meningene trives og utvikler seg.

Fra Kristin Clemets blogg:

Den danske liberalkonservative tankesmien Cepos, har undersøkt sammenhengen mellom såkalt hate speech og hate crime i USA og flere europeiske land. Dersom det er en sammenheng, så bør det være mer hate crime i USA enn i mange europeiske land, siden USA har en mer liberal lovgivning knyttet til ytringsfrihet.

Cepos finner ingen slik sammenheng. Tvert om er antallet hat-forbrytelser, relativt sett, langt større i land som Finland og Tyskland enn i USA. Det betyr neppe at man kan være sikker på at fri debatt fører til mindre vold, men det er i hvert fall vanskelig å konkludere motsatt: At det blir mindre vold, bare vi strammer inn på ytringsfriheten.

Derimot bør denne saken, og kanskje spesielt det som har skjedd etter terrorhandlingene, lære oss at vi kanskje bør gjøre noe med ytringskulturen i landet vårt. Det er ikke et juridisk spørsmål, men et spørsmål om hvilken atmosfære og dannelse vi vil la prege den offentlige samtale og den politiske debatt for at alle skal føle seg inkludert i demokratiet.

God tone i Kardemomme by

2011-07-27T18:43:00.000+02:00

”Hadde vi ikke hatt egne internettsider og muligheten til å ytre oss der, måtte vi begynt å skyte dere”.

Sitatet er fra Vigrid-leder Tore Tvedt som i samtale med Briger Emanuelsen, tidligere journalist i Dagbladet, sa at så lenge han hadde en egen nettside hvor han kunne ytre seg, følte han seg ikke sensurert og heller ikke at ytringsfriheten var tatt i fra ham etter at Dagbladet utestengte han fra debattsidene. Lederen for den rasistiske organisasjonen viste til Internett som en viktig arena for å komme til orde med sine meninger.

I rekken av mange vanskelige debatter som vi nå står ovenfor, er debatten om debatten allerede i full gang. Debattredaktør Hilde Sandvik i Bergens Tidende spør om tiden nå er inne for å ta et skikkelig oppgjør med anonyme nettdebatter og Aage Borchgrevink i Den Norske Helsingforskomité spør om hvordan vi kan unngå nye monstre fra bloggosfæren, mens Thomas Hylland Eriksen kaller gettofiseringen av nettet en trussel mot det nasjonale fellesskap.

I etterkant av en ufattelig tragedie leter vi alle etter svar på hvordan tragedien kunne oppstå, og hva vi kan gjøre for å unngå at noe slikt skjer igjen. Men det er særlig når demokratiet er under angrep at vi må hegne om de verdier og prinsipper som utgjør grunnlaget for vårt samfunn.

Internettfrihet og anonymitet er et tveegget sverd. Anonymitet gir en mulighet til å ytre seg fritt uten å måtte stå til ansvar for det. Det beskytter dissidenter mot overgrep, fengsling og tortur hver eneste dag. Samtidig blir muligheten brukt til å fremme tankegods og meninger som ikke er forenelig med opprettholdelsen av et liberalt demokrati.

Nå har faktisk Norge en lang tradisjon for å tolerere motstand mot det liberale demokratiet. Som en del av vår demokratiske flora har vi partier som kaller seg revolusjonære, og på radikale venstreorienterte nettsteder diskuteres væpna revolusjon fortsatt. I tillegg er det vi kaller et liberalt demokrati er i kontinuerlig endring. Det er bare to år siden det liberale demokratiet Norge begynte å likebehandle homofile i ekteskapslovgivningen.

Det er også kontinuerlig debatt rundt demokratiske prinsipper om ytrings- og trykkefrihet. Da regjeringen foreslo å erstatte blasfemiparagrafen med å utvide § 185 mot hatefulle ytringer, var det nettopp i blogger og debattfora på Internett at diskusjonen levde. Det nå utskjelte islamkritiske nettstedet document.no og nettversjonen til Human-Etisk Forbunds avis Fri Tanke var de første som reagerte. Senere tok tidligere generalsekretær i Human Etisk Forbund, Lars Gule, og journalist i document.no, Nina Hjerpset-Østli, initiativ til et opprop mot innstrammingen. Blant de som skrev under var forfatterne Roy Jacobsen, Ingvar Ambjørnsen og Anne B. Ragde, samt kjente offentlige stemmer som Bernt Hagtvet, Aslak Nore, Hege Storhaug, Walid al-Kubaisi og Francis Sejersted. Redaktør i document.no, Hans Rustad, sa til Dagbladet.no at han var glad for bredden i protestene og pekte på at folk som vanligvis inntar ulike posisjoner sto samlet og slo ring om ytringsfriheten. Det blir interessant å se om de som støttet oppropet den gang fortsatt står samlet i dag. Bloggerne fikk æren da forslaget ble trukket.

Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund sa i forbindelse med saken til Her og NÅ i NRK at det er "de forstyrrende, støytende, sjokkerende ytringene vi må verne. Kardemomme-loven trenger ikke vern".

I en tid der mange gir uttrykk for at de ønsker et samfunn som ligner nettopp mer på Kardemomme by, er den største faren at de ytringene som trenger det liberale demokratiets vern enten blir borte eller undertrykkes. Det betyr ikke at de opphører å eksistere. En kritisk samfunnsdebatt er en forutsetning for å styrke demokratiet. Vi trenger kritiske røster for å korrigere feil og mangler, og ved å gjøre nødvendige endringer vil demokratiske institusjoner bli mer robuste. Vi helt avhengig av friksjon for å bevege oss fremover. Kardemomme-loven om at man ikke skal plage andre, men være grei og snill, er rett og slett lite hensiktsmessig som retningslinje i samfunnsdebatten. For ikke å si håpløst kjedelig. Men det er forskjell på kritikk og sjikane.

Dilemmaene rundt en friest mulig demokratisk debatt er mange. Fjernes muligheten for anonymitet, fjerner man også muligheten for å få frem stemmer og refleksjoner som ellers ikke ville blitt hørt. Vi har også erfart at debatt under fullt navn på ingen måte er noen garanti for kvalitet, respekt eller toleranse. Som borger- og debattredaktør i en nettavis har jeg selv fått drapstrusler fra innvandringsmotstandere som har fått hatytringer slettet. Å skrive under fullt navn er med andre ord ingen hindring når de mener deres holdning og anslag i debatten er fullt ut legitime.

Samtidig er ytringsfriheten begrunnet i individets frie meningsdannelse. Det er gjennom en åpen meningsutveksling at samfunnet og den enkelte blir best mulig opplyst. Ytringer man er uenige i møtes med motargumenter, ikke med forbud eller maktbruk. Men dette har da aldri legitimert sjikane, rasisme, udokumenterte påstander eller rene løgner. Jeg er sikker på at Hilde Sandvik, i likhet med meg, har måttet slettet innlegg med langt mer eksplisitt rasistisk og sjikanerende innhold enn det gjerningsmannen bak terrorhandlingene noen gang har ytret i et kommentarfelt. Dersom Sandvik vil gjøre noe med kommentarfeltet hos BT så skal ikke det begrunnes med Breiviks handlinger. Det bør begrunnes med at det er pokker meg på tide at avisene på nett begynte å lytte til de råd som har kommet i de mange og lange debattene om hvordan dyrke frem en konstruktiv debatt i kommentarfeltene. Avisene vil gjerne ha trafikken, men har så langt ikke prioritert ressurser til en god nok håndtering av den.

Det er en reell fare for at terrorhandlingen vil brukes for å stemple legitim islamkritikk som islamofobi og dermed undertrykke seriøs debatt om hvilke verdier og holdninger vi ønsker at samfunnet vårt skal preges av. Det er også – uten sammenheng med islamdebatten - fullt ut legitimt å problematisere innvandring, uten at man dermed verken tyr til hatytringer eller er rasist. Til og med det regjeringsnedsatte Brochmann-utvalget ble anklaget for å skape et innvandringsfiendtlig klima lenge før terrorhandlingene i regjeringskvartalet og på Utøya. Det er en farlig vei å gå dersom ønsket er en åpen og fordomsfri debatt rundt utfordringer og løsninger for fremtidens velferdssamfunn.

Vi skal heller ikke la oss true av Vigrid-leder Tvedts utsagn om konsekvensene av å ikke slippe til noe sted. Ingen skal kunne true seg til en plass i offentligheten. Men skal statsminister Jens Stoltenbergs ord om mer frihet og mer demokrati ha noen betydning, så bør de som nå tar til orde om å lukke ned det offentlige ordskiftet og begrense tilgang til fri meningsytring besinne seg.

Hilde Sandvik, Aage Borchgrevink og Thomas Hylland Eriksen har det til felles at de som regel slipper til i spaltene til de tradisjonelle mediene når de vil det. Det store flertall er henvist til de stemoderlig håndterte kommentarfeltene i nettavisene, åpne kanaler i sosiale medier eller lukkede debattforum der de møter likesinnede. Det er en styrke for demokratiet at så mange kan komme til uttrykk. Det store flertall av bloggeres største synd er at de er for kjedelig og banale, godt innenfor marginen til det som ville vært god tone i Kardemomme by.

Jeg for min del kunne ikke tenke meg å leve i et Kardemommesamfunn. Den klamme likheten, sosiale kontrollen, naivistiske tilnærmingen til alt som er problematisk. Det minner litt for mye om Aldous Huxleys dystopiske verden i "A brave new world". Dersom det er den retningen vi nå skal gå i så sier jeg herved nei takk. Jeg forbeholder meg retten til å være uenig.

Er det ikke nettopp det vi tross alt kjemper for?

Gjør meningsfylt vold til meningsløs

2011-07-25T00:11:00.000+02:00

Det er ikke mangel på ord som gjør det vanskelig å skrive i disse dager. Det er at alt for mange ord presser på og vil frem. Jeg har vært litt avventende med å blogge fordi det føles eil for en utenforstående som meg å ta en plass blant de sørgende som er direkte berørt. Det kan til tider bli litt klamt føleri i det sosiale fellesskapet, men jeg forstår alle som har et behov for å komme til uttrykk. Det behovet kjenner jeg også.

Noen skriver at ord blir meningsløse. For meg er det i situasjoner som denne at ord fylles med mening. Ord som dessverre ikke blir fattigere, men får en langt dypere klang enn når vi ytrer dem til daglig. Tragedie. Urettferdighet. Sorg. Sinne.

Noen snakker om meningsløs vold. Det finnes ingenting som heter meningsløs vold. Et hvert slag, et hvert anslag, er fylt med mening. Det er nettopp derfor de som er utsatt for vold kjenner det i kroppen lenge etter at sårene er helet og merkene er borte.

Det er dessverre ingenting ”meningsløst” i de siste dagers hendelser. Handlingene var godt planlagt og med overlegg. De var breddfulle av mening. Det er nettopp det som gjør det så ufattelig, så ubegripelig. Vi kan forstå at ulykker skjer. Men vi kan ikke begripe at ett menneske kan forvolde så mye skade. Det er ikke til å fatte at ett menneske kan føle det som nødvendig å drepe unge mennesker som ber på sine knær om å få leve.

Han skriver at vi vil se på han som et monster. Hadde det enda vært så vel. Monstre tar plass i fiksjonen og i våre verste mareritt, men blir borte når dagslyset kommer og vi åpner øynene for verden rundt oss. Han er noe langt verre. Han er en av oss. Han drepte våre barn og unge for å endre vår felles fremtid. Han tapte det øyeblikk statsminister Jens Stoltenberg sa at vi skal svare på volden med enda mer demokrati, enda mer åpenhet, men aldri naivitet.

Det er ikke naivt å tro på frihet, demokrati og åpenhet. Det eneste naive er å tro at dette er verdier som kommer av seg selv. Det gjør de ikke. De må kjempes for hver eneste dag. Gjennom ord og handlinger. Fienden er ikke ekstremistene, men oss selv dersom vi unnskylder, legitimerer eller godtar deres premisser og handlinger.

Det er sterkt å lese om opplevelsene til de som har overlevd tragedien på Utøya. Det gjør ikke minst inntrykk når en ung jente tvitrer om at hun har ”survivors guilt”. Som om verden ville vært et bedre sted om også hun hadde vært borte i dag. Det hadde den ikke. De som overlevde tragedien sier de vil engasjere seg enda mer for at ikke deres venner skal ha dødd forgjeves. Den byrden må i så fall vi andre bære sammen med dem, for den skal de ikke bære alene.

Klarer vi sammen å holde på verdier som retten til liv, frihet og søken etter lykke som grunnlag for vårt liberale demokrati, vil all vold bli meningsløs når vi møter denne med nettopp enda mer demokrati, enda mer åpenhet.

Falske Facebook-grupper

2011-07-24T17:16:00.002+02:00

VG skriver i dag om Linn Cesilie Fosse som fortviler etter at noen har laget en Facebook-arrangement i hennes navn og gjort henne til administrator i en gruppe som hyller Anders Behring Breivik.
Gruppen hadde var først en invitasjon til å delta på ett minutts stillhet som en støtte til ofrene, og fikk derfor raskt over 3000 deltakere, men endret så innhold til å bli en hyllest til terroristen og har deretter mistet en del medlemmer (mange fortsatt ikke klar over innholdet).

Jeg advarte mot å melde seg inn i denne typen grupper allerede fredag kveld på Facebook, deretter flere ganger på Twitter, fordi vi har sett at store kriser gjør at vi gjerne ønsker å vise vår deltakelse, også via sosiale medier. Dette har blitt misbrukt tidligere, og vi ser nå at det samme skjer igjen.
Facebook, med mer enn 750 millioner brukere, derav 2,5 millioner nordmenn, ser ikke ut til å ha en beredskap når hendelser av typen vi nå opplever i Norge forekommer. Det er egentlig ganske utrolig. I Wikipedia settes det umiddelbart på ressurser som redigerer og modererer innholdet på deres sider om hendelsene og relaterte innlegg.

Ganske tidlig etter at det viste seg at Facebook-siden gruppen skriver om ble hacket ble denne varslet om til FB for brudd på deres retningslinjer og inneholder hatefylle ytringer. Allikevel har de fortsatt ikke gjort noe.

Generelt bør alle sjekke alle organisasjoner og grupper før de melder seg inn i dem, både i og utenfor sosiale medier. Det er veldig lett å misbruke folks engasjement og gode vilje i krisesituasjoner. Vi så det samme etter jordskjelvet på Haiti, der flere tusen nordmenn ble lurt av en falsk Facebook-gruppe som lovet to kroner per medlem til jordskjelvofrene på Haiti. Bløffgruppen fikk over 208 000 medlemmer, før den byttet beskrivelse der det sto at Den svenske nekrofiliforeningen sto bak.

Dette er trolling av verst mulig karakter og grov utnyttelse av folk som ønsker å vise sin støtte.

De ansvarlige er fortsatt trollene som gjør dette (her kunne jo Anonymous ha kjent sin besøkelsestid), men et så stort konsern som Facebook har definitivt et ansvar for å følge opp brudd på egne retningslinjer og misbruk av sine tjenester.

(Innhold oppdatert)

Debatt om Down

2011-07-21T18:04:00.000+02:00

Her skal jeg forsøke noe nytt - om en halvtime skal jeg i en debatt/samtale i Dagsnytt 18 (som jeg er ekstremt usikker på fordi det er et følelsesladd tema). Utgangspunktet er en artikkel i Morgenbladet om hvordan personer med Down syndrom blir fremstilt i media og populærkulturen. Jeg ble utfordret til å si noe om det på bakgrunn av en kronikk jeg hadde om fosterdiagnostikk og kvinnens rett til å velge tidligere i vår.

Mitt utgangspunkt er jo det siste - retten til å velge og mulighet for fosterdiagnostikk. Derfor kan dette bli en litt rar debatt. Jeg har med noen notater i studio - (alltid beredt) - mulig disse er helt på siden og ute av kontekst - men kan jo bli spennende å høre deres tanker i kommentarfeltet under. I studio deltar blant annet Svein Tore Bergstuen fra TVNorge - som jo viser Tangerudbakken - og en representant fra Ups & Downs.-

------------

TVNorge gjør jo at de du hvisker om i klasserommet blir det du snakker om i morgen med programmer som Tjukkholmen, Tufte og Tangerudbakken. Det er jo på grensen til spekulativt, men så lenge det lages med varme og respekt kan det fungere.
Jeg tror både Dissimillis og Tangerudbakken bidrar til noe viktig, nemlig å vise at Down syndrom ikke trenger å stå i veien for livsglede og livsutfoldelse. Det tror jeg har vært viktig både for de det gjelder og deres nærmeste.

Personer med Downs ofte blir fremstilt som glade, morsomme, musikalske, snille og gode. Å fremstille en hel gruppe slik er jo en form for diskriminering det også. Slike stereotypier kan selvsagt stemme, men mangfoldet kommer med dårlig frem når personer med Downs blir oppfattet som en gruppe og ikke enkeltindivider.

Utfordringen er når vi kommer til debatten om foreldre skal ha mulighet til å velge bort fostre som de får vite at det er noe alvorlig galt med. Vi vet at både i Norge og Danmark velger mange å avslutte svangerskap når det viser seg at fosteret som mor bærer er alvorlig sykt eller har for eksempel Down syndrom. De aller fleste med Down blir født med hjertefeil, har flere diagnoser og alvorlige sykdommer.

Om det blir tabu å problematisere, legger det lokk på samfunnsdebatten. Det er ekstremt vanskelig å føre en fri diskusjon om den skal styres av andres såre følelser.

Men det forskjønnes også. Eksempel fra en kommentar på en blogg:

" Til tross for at han har vært ut og inn av sykehus siden han ble født, han har måttet leke med oksygenslange via nesa til lungene, så smiler og ler han. Han har hatt både lunge og hjerteproblemer, men han klarer seg så fint. "

Og det er jo bra – men jeg må i hvert fall være så ærlig å si at jeg ønsker meg et barn som slipper å leke med oksygenslange via nesa til lungene.

Utfordringen er at det er foreldre og pårørende som har følt dette på kroppen og som synes det er problematisk, som ikke tør å stå frem. Viktige stemmer tier på grunn av det jeg vil kalle moralske reaksjoner.

Voldtekt ikke Løvebakkens ansvar

2011-07-20T20:39:00.001+02:00

Debatten går friskt om hvorvidt vaktene på Stortinget burde ha grepet inn da de så det som viste seg å være en voldtekt på overvåkingskameraene. Ifølge politiet gikk de ikke ut for å gripe inn mens situasjonen pågikk. Først da det hele var over, gikk sikkerhetsvaktene ut og pekte ut gjerningsmannen for politiet.

Under overskriften "Blinde norske løver" mener Dagbladet på lederplass i dag at sikkerhetsvaktene på Stortinget skal instrueres til å gripe inn når de ser mistenkelige hendelser der det kan være fare for liv og helse, selv om det ikke er innenfor deres direkte mandat om å beskytte nasjonalforsamlingen og våre folkevalgte politikere.

Helt uenig. Å peke ut gjerningsmannen når politiet har ankommet og håndterer situasjonen er en ting. Selv om dette viste seg å være en situasjon der den 15-årige gjerningsmannen ikke ville ha vært til fare for vaktene, er det ikke gitt at dette er tilfellet neste gang. Selv om jeg har lite til overs for flertallet av våre stortingsrepresentanter rent politisk, mener jeg at sikkerheten til nasjonalforsamlingen skal gå foran. Å instruere stortingsvaktene til å gripe inn i situasjoner som ikke direkte truer nasjonalforsamlingen, legger veien åpen for terrorister eller andre til å avlede oppmerksomheten til sikkerhetsvaktene og dermed gjøre det lettere for uvedkommede å ta seg inn i Stortinget.

Det er ikke et utslag av paranoia. Jeg tror ikke Stortinget, eller Norge som sådan, er prioriterte terrormål. Men sikkerhetsvaktene er tross alt der av en grunn. Blant annet hindre tilgang til nasjonalforsamlingen og varsle hendelser.

De som følger denne bloggen jevnlig vet at få ting gjør meg så forbanna som voldtekter og overgrep, men hvor tragisk denne hendelsen enn er på alle måter - sikkerhetsvaktene gjorde jobben sin.

Løvene står med blikket vendt mot inngangen til Stortinget. De vokter det de skal.

Oppdatert: Les også kommentar i fagbladet Journalisten - Det var ikke åpenbart for andre at kvinnen ble voldtatt. NRK har også kommet med nye opplysninger om saken.

Tiggerstaden

2011-07-14T11:32:00.000+02:00

Politidirektoratet avviste onsdag Oslo bystyres ønske om at tiggere i Oslo må melde seg for politiet. Står vi helt hjelpeløse når organiserte bakmenn busser inn fattige folk for å tigge i hovedstaden?

Les mitt innlegg hos Aktiv i Oslos blogg Bypatrioten.

Rimelig sikker på ansvarsfraskrivelse

2011-07-13T18:41:00.000+02:00

Statssekretær Pål K. Lønseth (Ap) mener i Aftenposten at dersom folk begynner å vaske bilen sin selv vil vi få en effektiv asylpolitikk i Norge. Dette er konklusjonen etter at han har slått fast at billig bilvask med rimelig sikkerhet utføres av folk som jobber svart, lever under dårlige forhold og oppholder seg i Norge ulovlig.

Jeg har ingenting mot personlig ansvar, men tenker at folk må få lov å frigjøre tid til å leke med barna gjennom å få andre til for eksempel å vaske bilen for seg. Men når en representant fra den rødgrønne regjeringen viser at de vet med ”stor sikkerhet” at bedrifter ansetter personer uten lovlig opphold og dermed opprettholder ”et illegalt marked for kyniske bakmenn som utnytter personer i en vanskelig situasjon”, lurer jeg på hvorfor regjeringen ikke gjør noe.

Lønseth viser til en kartlegging av svart arbeid i bransjer som bygg og anlegg og renhold som Oslopolitiet nettopp har utført. I forbindelse med dette viste samtidig en undersøkelse at foretak som kjøper renholdstjenester ikke vet fullt navn og oppholds- og arbeidsstatus for den som utfører renholdsjobben. Dette kan forklares med at renholdere jobber kveld og helg, og dermed er det heller ingen som utfører noen form for sosial kontroll, mener Lønseth. Dermed kan de som vil utnytte billig, svart arbeidskraft gjøre det så og si risikofritt.

For det første lurer jeg på hvordan Lønseth ser for seg den sosiale kontrollen på arbeidsplasser som har renholdsfirmaer som vasker hos dem. Skal alle som vasker på et kontor mistenkeliggjøres og utsettes for et tredjegradsforhør om hvem de er, og oppholds- og arbeidsstatus av de kontoransatte som jobber overtid?

For det andre lurer jeg på når folk som vil vaske bilen sin ble ansvarlige for utsendelsen av asylsøkere med endelig avslag som oppholder seg ulovlig i landet?

Siden den rødgrønne regjeringen er så sikker i sin sak, så burde vi kunne forvente at både politi og de riktige myndighetsinstanser nå fikk marsjordre for å forfølge og anmelde bedrifter som bruker utnytter ulovlige innvandrere som svart arbeidskraft og straffer de kyniske bakmennene, samtidig som de som oppholder seg ulovlig i landet får marsjordre ut. I stedet velger de altså å mistenkeliggjøre alle som forsøker å livnære seg på helt lovlige tjenester, samt legge ansvaret på de som ønsker å benytte seg av dem. Hadde det ikke vært for det dårlige været ville jeg trodd at Pål K. Lønseth hadde fått solstikk på verandaen i regjeringskvartalet.

Dessverre er jeg rimelig sikker på at dette bare er et eksempel på regjeringens ansvarsfraskrivelse.

Frekkeste journalistikken

2011-07-11T16:22:00.001+02:00

I serien av fordummende, for ikke si, fordomsfull USA-kritikk, tar i dag Aftenposten gull. I artikkelen "Her koster det penger å gå i banken" gjør de et stort nummer av at amerikanske banker har begynt å ta gebyrer for å utføre en del banktjenester. De skriver at "nød lærer naken kvinne å spinne, og finanskriser gjør banker kreative, skal vi tro de mange nye gebyrene som har dukket opp i det amerikanske banksystemet de siste par årene".

Så tar de for seg noen av gebyrene spesielt.

"1: Treffe en bankfunksjonær - Det kanskje frekkeste gebyret finner vi hos banken som tar penger for at du skal gå i banken. Er du nettkunde i Bank of America, koster det deg nemlig ni dollar, tilsvarende 50 kroner, i måneden, dersom du ønsker assistanse fra en funksjonær i din lokale bankfilial til å betale regninger eller sette inn penger."

Norske kunder betaler 75,- kroner i gebyr per giro de betaler i kassa, uansett om de er kunde eller ikke. Altså - ikke for å få hjelp flere ganger i måneden, men PER GIRO.

"2: Veksle inn mynter - TD Bank har begynt å ta betalt for å veksle inn mynter. Hele 6 prosent av beløpet du har med i mynter, tar banken i gebyr for å telle og veksle de om til sedler eller sette beløpet inn på kontoen din."

Norske banker krever som regel at du er kunde før du får vekslet inn både med eller uten gebyr. Vel, dersom du får vekslet inn i det hele tatt.

"3: Ta imot penger - Forventer du penger inn på kontoen din fra utlandet eller en annen bank, bør beløpet være større 80 kroner, ellers forsvinner alt i gebyrer hos Chase bank. 15 dollar er nemlig gebyret de krever for at du skal kunne ta ta i mot en overføring fra en ekstern bank. Banken PNC har det samme gebyret."

Jeg fant ikke (gadd ikke lete) noe lignende her, men transaksjonsgebyret finnes. Noen andre morsomme gebyrer (fra DnB NOR): Gebyr per uttak fra konto i annen banks minibank, valutauttak i egne minibanker, visauttak i annen bank i Norge m. flere

I tillegg trekker Aftenpoften frem gebyr for å ha glemt å melde flytting (manuelt arbeid å finne ny adresse og re-sende post), samt en liten sum for å lukke kontoen din.

La meg ta noen norske gebyrer: etablering- og åpningsgebyr for ny konto, årsavgift for å i det hele tatt ha et kort (være kunde), gebyr for å ta et lån etc. Gå gjennom nye og gamle priser hos f.eks DnB NOR her.

Men det er altså de grådige bankene i USA som finner på nye og kreative måter å utsuge kundene sine ved å ta betalt for tjenester som det altså som regel koster penger å utføre.

Hva om Aftenposten brukte litt engasjement på å finne ut - ikke om norske banker har irriterende gebyrer - men om de tar seg urimelig betalt for tjenestene sine? Eller enda bedre, hva med å drive litt systemkritisk journalistikk på den største og mest omfattende makten i Norge - nemlig staten?

Hvilke avgifter virker etter hensikten, og hva er en ren melkeku for staten? Er statlige gebyrer priset etter hva det koster å utføre tjenesten eller er det en ren - i mangel på bedre ord, nok en gang - melkeku?

Eksempelvis: Bidrar bensinavgiften til å stille "brukeren overfor de eksterne kostnadene knyttet til ulykker, kø, støy, veislitasje samt helse- og miljøskadelige utslipp til luft (eksklusive utslipp av CO₂) som bruk av bil medfører" eller endre folks transportvaner? Er dokumentavgiften rimelig priset i forhold til faktisk utført arbeid, og hvorfor er den i så fall 2,5% av kjøpesum og ikke i forhold til arbeidet som kreves?

Eller det viktigere å drive fordummende, meningsløs USA-kritikk, litt sånn HA HA HA, se hvor idioter de er og kalle det kritisk samfunnsjournalistikk når man dagen etter kan følge opp med en artikkel om hvilke bankgebyrer nordmenn irriterer seg mest over - uten at de får spørsmålet om hvorfor i helvete de da ikke bytter bank?

Det verste av alt er at etter agurkjournalistikken i år går vi rett over til kommunevalgkamp. Det er jo så man har lyst til å grave ut hjernen sin med en sløv t-skje...

Bibelsk omfang

2011-07-11T13:57:00.000+02:00

Minst tolv skal være døde etter store eksplosjoner på en militærbase i sørlige Kypros, skriver VG.

- Vi kan ikke fastslå omfanget av skadene, men det er en katastrofe av bibelsk omfang, sa myndighetenes talsmann Kostas Gavriellides til Reuters om mandagens eksplosjon.

Samtidig opplyser russiske myndigheter at det befinner seg fortsatt 110 omkomne, hvorav 30 barn, om bord i vraket av det russiske turistskipet som sank i elven Volga søndag. Antallet omkomne etter togavsporingen i Nord-India søndag er oppe i 69. Kirkens nødhjelp regner med at 3,5 million somaliere, og 10 millioner på hele Afrikas horn, er rammet av en omfattende sultkatastrofe.

Og da har vi ikke en gang begynt på den oppdaterte årlige listen fra Leger uten Grenser verdens ti glemte kriser.

På en annen side setter vel ikke Bibelen ting i perspektiv, så tolv døde på Kypros kan godt være av "bibelsk omfang" for allt jeg vet.

Det brutale Norge

2011-07-05T20:05:00.000+02:00

Faksimile fra VG Nett.

Nokas-dømte Erling Havnå fikk permisjonsnei til vennefest, men lov til å reise på fem dagers familiebesøk, skriver VG.

Så brutalt har det blitt å være dømt til soning i verdens rikeste land for å ha hjulpet Nokas-ranerne (de som drepte en politimann i tjeneste, vet du...).

Skandale.

Å kom igjen da, Ap!

2011-06-28T19:01:00.001+02:00

I Aftenposten fredag hadde Christen Sveaas et engasjert og poengtert innlegg om de rødgrønnes kontinuertlige latterliggjøring av folk som har blitt rike på å skape arbeidsplasser og verdier til samfunnet. Spesielt dro han frem Jens Stoltenberg og regjeringens mobbing av Stein Erik Hagen, som investerte pengene han tjente på å bygge opp en av landets største matvarekjeder i Orkla, en av Norges viktigste industribedrifter. Ifølge Sveaas er Stein Erik Hagen samfunnsinteressert og gir store summer til veldedige formål og til forskning hvert år. Slike gutter vil ikke den rødgrønne regjeringen ha!

Derfor har Sveaas bestemt seg for å gi et valgkampbidrag på 500 000 til Oslo Høyres og 200 000 til Oslo Venstre for å begynne å utligne de massive overføringene fra fagforeningene til Arbeiderpartiet. Han avsluttet innlegget med:

Og hvis sosialistene på nytt mobber ham (Stein Erik Hagen, bloggers anm.) eller meg for det, dobler jeg bidragene både til Høyre og Venstre.

I tillegg til å juble for de ekstra midlene, venter jo selvsagt en del av oss på at Arbeiderparti-folk skal vise sitt sanne jeg og gå ut mot de såkalte "rikingene" som skaper verdier i samfunnet og si hva de egentlig mener om de som skaper de verdiene de rødgrønne er mer enn ivrige til å dele.

Tidligere styremedlem i Oslo Arbeiderparti, Knut Roger Andersen, skriver i dag på Facebook:

Å, kom igjen, Arbeiderparti-folk. Vi vet dere kan mer enn dette - si hva dere egentlig mener nå da!

Trenger ingen ny voldtektskommisjon

2011-06-27T16:53:00.000+02:00

Patricia Kaatee i Amnesty International ønsker en granskingskommisjon for å se på hvorfor 2/3 av alle voldtektsanmeldelser henlegges. Uenig. Vi trenger noen som gidder å gjøre noe med det vi allerede vet.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch satt ned et arbeidsutvalg for å se på hvorfor så mange voldtektsdømte blir frikjent av en jury når de anker saken inn til lagmannsretten. Rapportene fra arbeidsutvalget viste at det ofte er alvorlige mangler i etterforskningen i voldtektssaker, utilstrekkelig avhør av mistenkte og høyst varierende kvalitet på rettsmedisinsk undersøkelse av offeret (rapport 2):

rettsmedisinske undersøkelser av offeret er av høyst varierende, og utfyllingen av sporsikringsjournalen av varierende kvalitet, med "vet ikke" og "prøver ikke tatt" som forklaring på felter som ikke var fylt ut (side 42)
i nesten halvparten av sakene er det ikke gjennomført åstedsundersøkelse som kunne sikret spor, spesielt der tiltalte hevder at seksuell omgang var frivillig (side 43)
i kun 1/3 av sakene blir det gjennomført ransaking hos siktede (side 45)
kvaliteten på avhør av siktede i sakene som arbeidsgruppen har gjennomgått har vært variabel, og ofte får siktede legge frem sin versjon uten å bli konfrontert med opplysninger fra fornærmedes forklaring (side 54)

Vi vet med andre ord hva manglene er. Tor-Aksel Busch' svar på utfordringene var å fjerne juryordningen (!?) fordi de frikjenner voldtektsdømte som anker saken.

Enda en kommisjon, utvalg, arbeidsgruppe for å se på saken holder ikke. Vi hadde Voldtektskommisjonen. Vi har arbeidet fra riksadvokatens arbeidsutvalg. Vi trenger noen som følger opp, ikke flere som snakker om det.

Retten til å gi ut bok

2011-06-27T15:01:00.001+02:00

Som forløper til den kommende valgkampen gir Rødt-politiker Erling Folkvord ut bok med den heftige tittelen "Vår korrupte hovedstad" hvor han skriver at «maktelite og rikfolk tar seg til rette mens fellesskapet betaler».

I boka skal han visstnok navngi private næringsdrivende som han mener får «utilbørlige fordeler» fordi de har mektige venner. Da vil jeg også anta at han vil navngi mektige venner blant politikerne i Oslo. Kan være at Folkvord her leverer en brannfakkel av en annen verden om korrupsjon og grådighet i Oslo kommune. Dersom det er tilfellet må forholdene anmeldes og sakene ryddes opp i. Umiddelbart.

Jeg vet ikke med dere, men jeg er av den typen menneske som ville anmeldt kriminelle forhold, som korrupsjon og maktmisbruk er, umiddelbart dersom jeg mistenkte eller kunne bevise det. I det minste gå til mediene og be om å få en forklaring på forholdene. Så kanskje, kanskje etterpå, når forholdene har vært undersøkt og etterforsket, skrive bok om hele prosessen.

Det har ikke Erling Folkvord gjort. Han har skrevet en bok med injurierende påstander om navngitte personer. I stedet for å bevise påstander og levere etterprøvbar dokkumentasjon når folk reagerer og ber om å få boka stoppet på grunn av faktafeil, grove påstander og spekulasjoner, roper gammelkommunisten bare på "retten til å gi ut bok".

Så folkens. Jeg lanserer herved mitt nye bokprosjekt - "Rødt Oslo" - om hvordan Oslo ville sett ut dersom Rødt fikk makten, der de (og dette har jeg fra ganske sikre kilder) ville gjort som sin partikollega Pol Pot: tømt byen for folk, satt befolkningen i tvangsarbeid i marka, drept alle som gjorde motstand eller tenkte feil, knust babyers skaller mot trær for å spare kuler og krutt, utslette hele familier fordi de har feil klassetilhørighet eller bakgrunn etc.

Dersom Rødt blir sure fordi de selv inni de søte små hodene deres tror at et kommunistisk samfunn kan innføres uten vold, så kan jeg bare peke på "retten til å gi ut bok" - uten faktasjekk, med grove injurierende påstander som jeg ikke kan dokumentere - the Folkvord way.

Oppdatert: I Aftenposten kommenteres boka: lite nytt og mye konspirasjon

Ulovlig kontoriserte boliger

2011-06-23T11:25:00.001+02:00

Snikkontorisering, eller hjemmekontor, var en stor sak i kommunevalgkampen i 1987 etter at Høyre-byrådet i Oslo hadde gått til storaksjon mot folk som hadde innredet hjemmekontor. Meget fremtidsrettet den gang, med full støtte fra venstresida i bystyret. Det er ironisk at "folk flest" ikke stoler på politikere og kritiserer hvor dumme de er, men er så villige til å gi fra seg skattepenger og makt over eget liv til de samme folk. Men det som imponerer vel så mye er de fremtidsrettede, kritiske journalistene i utspørringen!

Det sjenerer ikke naboen om man skriver på sin skrivemaskin på dagtid, sier Pål Atle Skjervengen - utmeldt liberalist etter at FrP mistet sitt ideologiske gangsyn. Vel, la oss ikke håpe det - ellers kommer det vel noen på døra om kort tid. Så hvis dere ikke hører fra meg.....

Grenser til rasisme

2011-06-22T11:36:00.000+02:00

Et revidert innlegg om Arbeiderpartiets Liebe Rieber-Mohns angrep på kontantstøtten er i dag publisert i Dagsavisen.

Å fjerne kontantstøtten på 3500 kroner i måneden får ikke mødrene ut i jobb når man samtidig har økonomiske insentiver som for eksempel gir aleneforsørgere dobbel barnetrygd for barn, overgangsstønad på over 6000 kroner i måneden, ekstra småbarnstillegg og skattelettelser i personbeskatningen. Utsiktene for en innvandrerkvinne uten utdannelse til å få en jobb hvor hun kan tjene mer enn på norske trygdeordninger er små. Stadig flere peker på arbeid som nøkkelen til integrering. Å fjerne kontantstøtten vil i seg selv ikke gjøre noen større forskjell.

Les hele her.

Det er to tilleggsmomenter her. For det første har Arbeiderpartiet, sammen med Venstre, SV og Rødt, stemt mot Høyres forslag i bystyret om å ta med kontantstøtten i inntektsbegrepet ved beregning av sosialhjelp. Det ville i det minste betydd at man nøytraliserte kontantstøtten som økonomisk insentiv til å bli hjemme.

Det andre er at Rieber-Mohn kommer til å vanskeliggjøre den økonomiske situasjonen for småbarnsforeldre som har barn født etter 1. september og dermed ikke har rett til barnehageplass fra høsten og ofte bruker kontantstøtten til å betale for dagmamma for å kunne gå tilbake til jobb.

Nakne damer i parker

2011-06-21T16:28:00.000+02:00

Til tross for at jeg er dritt lei å få nakne kvinnekropper dyttet i ansiktet i alle mulige sammenhenger, er jeg for skulpturparken i Ekebergskogen.

Hos Aktiv i Oslos blogg Bypatrioten kan du lese hvorfor.

Fuck all for integrering

2011-06-19T16:47:00.003+02:00

Arbeiderpartiets byrådslederkandidat, Liebe Rieber-Mohn, går til valg på å nekte Oslo-foreldre kontantstøtten gjennom å gjøre Oslo til en forsøkskommune der småbarnsforeldre ikke får kontantstøtte.

Nå er jeg selv prinsipielt mot både kontantstøtte og barnetrygd, men Rieber-Mohn fremstår lite troverdig og egentlig litt tullete når hun gjør kontantstøtten til en valgkampssak. Akkurat det deler hun med sine regjeringskollegaer. Som DN skriver på lederplass – man skulle tro at regjeringspartiene satt i opposisjon når de argumenterer mot den. Men de har tross alt stortingsflertall og kunne fjernet den om de ville. Det har de ikke gjort noen forsøk på. I stedet for å gjøre Oslo til en forsøkskommune for å fjerne en ordning, burde Rieber-Mohn jobbe med sine regjeringskollegaer for å få hele ordningen fjernet på landsbasis. Det gjør hun ikke.

Mange argumenterer mot kontantstøtten fordi de mener den hindrer integrering. Jeg vet at noen rapporter har vist dette, men finner det tvilsomt. For det første så stopper kontantstøtten når barnet fyller tre år. Da er det fortsatt tre år til barnet skal begynne på skole, tre år som barnet kunne lært seg norsk gjennom lek og kontakt med norske barn i barnehage. Det gjør de ikke. Hvorfor ikke? Fordi mor jobber ikke. Det beste integreringstiltaket, for mor og barn, er å få mor ut i jobb. Å fjerne kontantstøtten på 3500 kr i måneden får ikke mødrene ut i jobb, så lenge de som aleneforsørger kan få dobbel barnetrygd per barn, overgangsstønad på over 6000 kroner i måneden, ekstra småbarnstillegg – eller med litt flaks blir uføretrygdet. Utsiktene for en innvandrerkvinne uten utdannelse til å få en jobb hvor hun kan tjene mer enn på norske trygdeordninger er små. Fjerne kontantstøtten vil gjøre fuck all for integrering. Faktisk mener jeg angrep på kontantstøtten fordi det nesten bare er innvandrerkvinner som benytter seg av den grenser til rasisme. Rieber-Mohn er ikke alene om dette, har mange i eget parti også.

I gårsdagens DN var undertegnede intervjuet i en sak om borgerlig feminisme, hvor sosiolog og feminismeforsker Cathrine Holst mener det er slående i hvor stor grad norske høyrefeminister støtter opp om statlige velferdsordninger. Det er kanskje fordi norske høyrepartier per definisjon gjør det samme. Men hun skiller i hvert fall mellom en konservativ og en liberalistisk retning blant høyrefeministene i Norge. Ingen kake til noen for å gjette hvilken jeg bekjenner meg til.

Selvsagt er jeg prinsipielt mot både kontantstøtte og barnetrygd. De aller fleste har mer enn god nok råd til å få barn i dag. Og har de ikke det, burde de kanskje la være å få dem. Det er mulig å planlegge et liv uten å være avhengige av at andre betaler for seg.

Oppdatert: Les også Janet Daley i The Telegraph: The Right is right - "welfare systems which reward people for choosing not to work are socially destructive and morally pernicious".

Lavterskelfeminisme

2011-06-17T21:49:00.000+02:00

I morgen har Dagens Næringsliv en artikkel om borgerlig feminisme, hvor blant annet yours truly er intervjuet. Blant annet tar jeg til orde for å legge ned Høyres kvinneforum. På landsmøtet der et forslag om nettopp det ble behandlet, var flere kvinner på talerstolen og snakket om at kvinner trenger et lavterskeltilbud for å engasjere seg. Til DN sier jeg:

- Men politikk er ikke lavterskel. Hvis man ønsker å sitte og snakke om løst og fast får man heller gå på syklubb. Jeg vil heller bruke tid på å prøve å påvirke i ordinære møter hvor menn og kvinner er til stede, enn å sitte og snakke i et kvinnenettverk internt i organisasjonen.

Og dette er jo for så vidt riktig. For et par år siden sendte Kvinneforum ut invitasjon til et halvdagsseminar som gikk midt i ordinær arbeidstid med tittelen "Har kvinner makt i Høyre?". Jeg sendte en ganske krass mail tilbake om at jeg ikke finner noen grunn til å bruke av min arbeidstid for å dille med en gjeng som lurer på om de har makt, men prioriterer heller møter der jeg kan påvirke folk som faktisk har det. Den ble tydeligvis videresendt fra sekretæren til en rekke andre, for jeg fikk mange positive tilbakemeldinger på innholdet i den fra andre damer i organisasjonen som ikke kunne ta fri fra krevende jobber for å drikke kaffe og spise småkaker med damer som trenger et lavterskeltilbud for å engasjere seg. Jeg falt på mystisk vis ut av mailinglistene til kvinneforum den gang, men holdt i år foredrag for en super gjeng på Latter i Oslo før landsmøtet. Til DN roste jeg også Julie Voldberg for å ha revitalisert forumet, uten at de fant grunn til å ta med det. Men for min egen del prioriterer jeg å bygge relasjoner og nettverk på tvers av kjønn, samt drive politikkutvikling direkte i eget fylkeslag. Når programbehandling og nominasjon står på dagsorden, nytter det ikke å kun ha nettverket med en liten gruppe - men ha markert meg politisk i hele organisasjonen og ha et nettverk som ikke er kjønnsbasert. Mulig jeg er dum.

Men dette er ikke hovedgrunnen til at jeg ønsker å legge ned kvinneforumet. De påstår jo selv at de er mot kvotering. Hvorfor er det da avholdt en plass spesielt for kvinneforum i Høyres styrende organer, fra ledelsen i Arbeidsutvalget ledet av Erna Solberg, til fylkes- og kommunelag?

Det er ikke bare fordi jeg mener at kvinner og menn skal konkurrere likt om å få ulike verv. Men jeg mener at plasser avholdt kun for kvinner gjør organisasjonen latere i forhold til å være kjønnsbevisste når de setter sammen resten av lederteamet og at det derfor virker mot sin hensikt. Kan godt være at noen deler av organisasjonen da kun ville bestått av middelaldrende menn, men jeg tror at en organisasjon som ikke rekrutterer og bruker talenter - uavhengig av kjønn, alder, etnisitet, legning etc - på sikt ikke evner å fornye seg eller rekruttere flinke folk i det hele tatt. Flinke folk har lyst til å jobbe med andre flinke folk, og har som regel lite til overs for å sitte i endeløse møter med middelaldrende menn som ikke er villige til å få inn nytt blod.

Dette gjelder også i næringslivet. Bedrifter som kun har hvite menn som sin rekrutteringsbase, reduserer sine muligheter til å finne kompetent arbeidskraft som bidrar til innovasjon og utvikling. Jeg tror at de vil tape på sikt. Bedrifter må gjerne aktivt diskriminere. Da vet jeg hvem jeg ikke vil kjøpe fra. Nå som loven tvinger alle opp på et minimumskrav av anstendighet gjør dem mer like og vanskeligere for meg å bedømme som kunde. De bedriftene som virkelig tar grep i forhold til samfunnsansvar generelt, og rekrutteringspolitikk spesielt, får sitt konkurransefortrinn som attraktiv og innovativ arbeidsplass redusert. I hvert fall på kort sikt.

For meg blir å bruke lavterskeltilbud om politikk det samme som å snakke om lavterskelfeminisme. Jeg leker ikke politikk og jeg leker ikke feminist. Og jeg drikker heller øl med menn som har makt, enn kaffe med damer som lurer på om de har det.

Overfallsvoldtekt - hvem tar ansvar?

2011-06-15T18:35:00.004+02:00

I går var jeg var i debatt om overfallsvoldtekter med Liebe Rieber-Mohn på et veldig godt seminar på Litteraturhuset arrangert av Antirasistisk senter, Amnesty International og Oslo politidistrikt. Jeg lovet å blogge underlagsmateriale og lenker til publikum. Her er hovedpunktene mine og oppsummering.

Mitt utgangspunkt er at det ikke er ett svar eller ett tiltak for å kommer voldtekter generelt og overfallsvoldtekter spesielt til livs. Jeg valgte å fokusere på politi, kontroll av nattenæringene, byutvikling, asyl- og flyktningepolitikk og integrering. Men også at voldtekt i seg selv er et samfunnsproblem som må håndteres, ikke bare overfallsvoldtektene. I rekordåret 2009 kom det rundt 18 000 asylsøkere til Norge. Samme året ble det anmeldt 23 overfallsvoldtekter i Stavanger og 21 i Oslo (finner ingen samlet statistikk for hele landet).

Å skylde på asylsøkere generelt for overfallsvoldtekter, som vi vet at stort sett alltid blir anmeldt, er derfor absurd. På seminaret slo man ettertrykkelig fast at vi trenger mer informasjon om hvem som står bak overfallsvoldtektene. Det er også norske statsborgere som voldtar. Etnisitet er ikke nok, fordi 99% + av menn med med samme opprinnelsesland ikke er voldtektsmenn. Har de vært utsatt for traumer? Er psykisk syk? Har fått endelig avslag på asylsøknaden, men er fortsatt i landet - uten mulighet for jobb, inntekt, bolig? Er det noen fellestrekk som gjør at man kan spisse tiltak mot en gruppe som man mener kan være potensielle voldsmenn, eller er de tilfeldige?

Politi og nærmiljøvakter

Tall fra Politiets Fellesforbund avdeling Oslo viser at synlig politi i Oslos gater er halvert siden 1987, samtidig som befolkningen har økt med 130 000. Nærhet og tilstedeværelse kan i seg selv være forebyggende, men uten aktiv inngripen er ikke dette godt nok. Jeg tror at når folk, ikke bare utlendinger, ser åpen omsetning av narkotika midt i Oslo sentrum så får man et inntrykk av at man kan gjøre hva som helst uten konsekvens, som igjen fører til mer kriminalitet på alle områder. Derfor er generell kriminalitetsbekjempelse også et tiltak i forbindelse med voldtekter generelt. Vi vil med andre ord ha mer aktivt synlig politi i gatene.

Høyre opprettet Bymiljøetaten 1. mai i år (etter vedtak fra i fjor) for å effektivisere håndteringen av blant annet kommunale byrom. Bymiljøetaten vil også operere med "nærmiljøvakter", som skal være synlig tilstede i (bolig)områder der det er synlig omsetning av narkotika etter modell av vekterne som med suksess ble brukt på Grunerløkka.

Men politi, bomiljøvakter eller initiativ som Aksjon mot Voldtekt/Natteravnene er ikke nok. Det er ikke nok menneskelige ressurser til å være overalt, hele tiden. Dessuten, land som har politi på hvert gatehjørne er ikke land vi liker å sammenligne oss med. Ikke er de spesielt trygge heller...

Kontroll med nattenæringen

Her er Oslo kommune i gang med STAD-prosjektet, et samarbeid mellom kommunen, Oslo politidistrikt og Helsedirektoratet, spesielt rettet inn mot tiltak for nattenæringene i Oslo generelt og skjenkenæringen spesielt, etter modell fra bl.a. København og Stockholm, og er dermed langt på vei for å oppfylle noen av punktene i Arbeiderpartiets program for neste periode (nærmere bestemt strekpunkt 10 - 13). Høyre har lyttet til næringen, blant annet etter at Hilde Charlotte Solheim fra Handels-og servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) fortalte Oslo Høyre at "lett å få, lett og miste" er en idiotisk politikk for skjenkeløyver. Den seriøse delen av næringen ønsker strengere kontroll, for å ta de useriøse. Her er ny politikk i ferd med å skrives.

Hanne Kristin Rohde fra Oslo politidistrikt spurte om ikke Høyre også kunne ta rådene fra politiet om å redusere skjenketiden. Vi har lyttet til politiet. Vi har også sett på erfaringene fra 20 kommuner at det er ingen holdepunkter for å slå fast at tidligere skjenkestopp gir mindre vold. Erfaringener fra København og Manchester viser at man med relativt enkle grep kan få redusert utelivsvold, og i Stockholm ble utelivsvolden redusert med nesten 30% på natten etter et prosjekt hvor utestedene, politiet og myndighetene samarbeidet. Et prosjekt som Oslo kommune altså allerede er i gang med. Dette oversatte Liebe Rieber-Mohn til at vi ikke gjør noen ting.

Les også: Kollektiv straff av nattenæringene - 11 000 mennesker jobber i utelivsnæringen i Oslo og vil bli direkte berørt av endringer i rammebetingelsene

Er Arbeiderpartiet for eller mot å redusere skjenketiden?

Ifjor stoppet den rødgrønne regjeringen et lovforslag om å redusere skjenketiden på landsbasis til kl. 02.00, noe Knut Storberget hadde vært en sterk pådriver for, men Liebe Rieber-Mohn sa i debatten at Ap var for å redusere skjenketiden i Oslo. I programmet deres står det: "gjøre mer bruk av differensierte skjenketider", noe Høyre allerede har innført, men gjerne vil ha mer av. Men med differansierte, mener de at de skal stenge Oslo kl 02.00?

Byutvikling

Byutvikling er helt sentralt med tanke på å skape trygge byrom. Ikke bare belysning, hvor det i dag ble vedtatt 8 millioner kroner for å få fortgang i arbeidet med belysningsplanen som byrådet fremmet tidligere, men også bygge smartere. En av de tingene jeg frykter i Bjørvikautbyggingen er blant annet Riksantikvarens ønske om enda bredere allmenninger enn det vi har ønsket. Store ubrukte plasser åpner for uønsket aktivitet, men vi ser på blandingen boliger og næringsvirksomhet som cafeer og butikker i første etasje som skaper liv på dag og kveldstid så vi fyller disse plassene med positiv virksomhet.

Med byutvikling tenker jeg også på å trygge gangveier, parker etc slik at man er synlig. Det hjelper lite med flombelysning, dersom gangstien mellom boligbebyggelsen og t-banen er omkranset av en høy hekk for "å gjøre det koselig" - som der mormor bodde før på Trosterud.

Asyl- og flyktningepolitikk

Med økte ressurser og raskere saksbehandling kan man redusere antall asylsøkere og behov for oppfølging. Som kommunalminister klarte Erna Solberg å redusere antall grunnløse asylsøkere fra å utgjøre 37 prosent av asylsøknadene til 7 prosent, og redusere antall asylsøkere fra 17 000 til 5 000 på få år. Med færre søknader, kan saksbehandlingen gå raskere, noe som er viktig også for den det gjelder. De som tror det er stas å bo på asylmottak i Norge, bør ta seg en tur til ett. Om man ikke er psykotisk massemorder før man kommer hit, så kunne det skjedd med den beste av oss - forholdene tatt i betraktning. Om noe, er det rart at det ikke flere hendelser. Ved endelig avslag bør det sørges for rask utsendelse, da vi har sett flere eksempler på hendelser (voldsepisoder eller voldtekter) begått av mennesker som har fått endelig avslag.

Det ble generelt sagt veldig lite om integrering, men jeg var vel innom viktigheten av å få folk ut i arbeid, snakke norsk og generelt hjelpes inn i en normal livssituasjon så raskt som mulig.

Dette er mer eller mindre hentet fra mitt åpningsinnlegg (men her lenket til kilder), med litt mer under innledningen og skjenkepolitikken til Arbeiderpartiet. Jeg liker dårlig å beskyldt for å lyve, enda mindre å møte påstander om at vi ikke gjør noe og blir dertil forbanna når Liebe Rieber-Mohn tillater seg å si at tidligere byrådsleder Erling Lae snakket mye, men gjorde lite for å trygge byrom i Oslo.

I Rieber-Mohns åpnet med å si at man ikke skulle slå politisk mynt på overfallsvoldtekter, og fortsatte med å gjøre lite annet. Men når det kom til konkrete tiltak, noterte jeg meg kun disse i åpningsinnlegget:

1. Sikre god belysning

2. Rydde opp i kratt

3. Bruke kvinner som veiledere i områder der de føler seg utrygge

4. For dårlig oppfølging av helsetilbud - bl a psykisk helse

Offensivt? Ikke veldig. Programmet til Oslo Arbeiderparti er jo faktisk bedre. Anbefaler Rieber-Mohn å bla gjennom det ved anledning. Vi jobber med samtlige punkter, i tillegg altså da til STAD-prosjektet, hvor tiltak vil bli satt i gang på høsten, samt mye mer. Enkelte ting får vi ikke gjort før vi sitter i regjering i 2013, som blant annet sikre kompetanseoverføring fra voldtektsmottaket på legevakta i Oslo til voldtektsmottak i resten av landet.

Hun påpekte også at det å bli kalt bitch var krenkende ovenfor alle de som blir kalt bitch og hore hver eneste dag. Les gjerne: Rieber-Mohn tar ikke ansvar - der jeg kom til skade for å kalle henne nettopp det. Hun var statssekretær for justisminister Knut Storberget, mannen som ba publikum om å komme med forslag til hvilke oppgaver politiet skulle nedprioritere, og som freste da Erling Lae foreslo å bevilge 200 millioner kroner fra Oslo kommune for å få ressurser til aktivt og synlig politi i Oslos gater.

Les også: Det lovløse fellesskapet Det regjeringen ikke liker forbyr de ved lov, det de ikke klarer å håndtere legaliseres ved hjelpesløshet.

Voldtektssaker i rettssystemet
Hanne Kristin Rode fra politiet syntes jeg ga en forenklet fremstilling av rapporten fra arbeidsutvalget som så på voldtektssaker i rettssystemet da jeg sa at denne viste at det svært ofte var mangler i etterforskningen, utilstrekkelig avhør av mistenkte og høyst varierende kvalitet på rettsmedisinsk undersøkelse av offeret. Igjen - jeg liker ikke bli beskyldt for verken å lyve eller å overforenkle - så her kan du lese mer om rapporten, og det ligger også lenke til selve rapporten der. Men jeg synes jo denne oppsummeringen i rapporten er ganske talende:

"Arbeidgruppen har under sin gjennomgang av de innsendte voldtektssakene funnet svært mye godt politiarbeid. Mange av sakene vurderes til å være grundig etterforsket. Da disse utgjør kun ca. 3-4% av de etterforskede voldtektssakene i den aktuelle tidsperioden, er det imidlertid vanskelig å vite om dette er representativt for kvaliteten på etter forskningen generelt."

Så siden ca 3-4% av de innsendte voldtektssakene viser svært mye godt politiarbeid, så la oss for all del ta utgangspunkt i dem, i stedet for de 96-97% andre, liksom. Det er jo nesten så man går tom for ord.

Kort om PRO-senteret: Det er riktig at det ble foreslått kutt fra H+FrPs side, men forlik med V+KrF sikret bevilgningen. Mistenker at dette er et klassisk "vi kutter bevilgningen her, så KrF+V føler at de får noe". Det burde vi i så fall bare kutte ut, og gi vår fulle støtte til senteret og følge opp med et langsiktig samarbeid. Men det er altså min personlige mening. Flere representanter fra Arbeiderpartiet har ønsket kutt, men Rieber-Mohn garanterte at det kommer ikke hun til å gå inn for.

Oppsummert: Svaret på spørsmålet om overfallsvoldtekter - hvem tar ansvar? Ansvaret ligger hos den som voldtar. Når det gjelder ansvaret for alt som kan gjøres for å trygge byen så er svaret: Oslo Høyre. Vi gjør sikkert ikke nok, og vi kan garantert bli bedre på mange områder, men etter denne debatten er det liten tvil om hvor viljen og styrken ligger.

Dersom det er dette nivået Arbeiderpartiets byrådslederkandidat har tenkt å holde på fremover, så kan jeg si med en gang at jeg stiller til debatt når som helst hvor som helst om nesten hva som helst. Men jeg er ikke en gang kandidat til bystyret. Folk bør virkelig tenke over hvem som bør styre denne byen. Gjør de det heter byrådslederen i Oslo etter valget Stian Berger Røsland. Og takk gud for det.

Dette innlegget er allerede alt for langt, jeg har ikke kunnet dekke alt - kommenter gjerne under, eller send e-post til vampus[a]gmail.com om det er noe som mangler. Er varierende på nett torsdag 16. juni, men vil følge med på kommentarene. Eventuelt oppfølgingsinnlegg o.l tar jeg fredag.

Bli livgiver - gi blod!

2011-06-14T15:48:00.001+02:00

For tre år siden, den 30. mai 2008, skulle Tina Tharaldsen sette ut på sitt livs reise. I to år skulle hun reise verden rundt, med første stopp Miami. Reisen ble litt annerledes. Dagen før hun skulle dra ble hun diagnostisert med akutt leukemi. I stedet for å sjekke inn på Miami Beach, sjekket hun inn på sykehus for å starte cellegift umiddelbart.Kuren varete i seks måneder. Tina var heldig. Hun responderte på kuren og ble erklært frisk rett før jul i 2008.

Men det var bare starten. Ved en rutinekontroll 30. april året etter, fikk hun beskjed om at kreften var tilbake. Denne gang var ikke cellegift nok. Hun trengte benmargstransplantasjon, og ingen i familien matchet hennes type. Nå, to år senere, forteller hun at det å gi blod redder liv foran en håndfull bloggere under kampanjen for å rekruttere flere blodgivere på Verdens blodgiverdag.

- Det redder liv, sier hun. Det reddet i hvert fall mitt.

Lege Richard Olaussen har akkurat fortalt at hvert år får rundt 20 000 mennesker blodoverføring bare i Oslo. Alle disse er livgivende, da blod kun blir gitt i livstruende tilfeller. Det vil si at gir du blod er du med på å redde liv. Du er ikke så mye blodgiver, som livgiver.

Nå skal vi drepe deg litt
Tina forteller litt om prosessen rundt cellegift og hvor mye blod som faktisk er nødvendig for å lage blodplater, noe nesten alle kreftpasienter trenger etter cellegift fordi disse brytes ned i prosessen. Jeg tenker mens jeg sitter der at mange nok ville gitt blod hvis de forsto hvor mye dette angår dem. Om vi ikke selv kommer til å trenge blodoverføring i løpet av våre liv, så har vi garantert noen i familien som vil ha behov. Vi kjenner alle noen som har vært i en ulykke, som har hatt kreft eller en annen sykdom som krever livgivende behandling.

- Det er ganske tøft å vente på benmargsdonor, sier Tina, og må ta en liten pause. Hun unnskylder tårene med at det er en stund siden hun har snakket om sykdommen og plutselig kom minner tilbake.

Det hun forteller videre er ikke mindre sterkt.
- Før benmargstransplantasjonen får man en så stor dose cellegift at man kan dø om man ikke straks får stamcellene fra benmargen. De sa faktisk til meg at nå skal vi ta litt livet av deg. Og det er jo nettopp det de gjør.

Skrekktalk
Sykehuset krever at et skjema signeres om at du er inneforstått med alle komplikasjonene som kan oppstå i etterkant av transplantasjonen, der stamcellene kan gå til angrep på dine egne organer - fra lunger, nyrer og mest vanlig huden.
- Vi som har vært gjennom transplantasjon får det vi kaller skrekktalken. Alt høres så ille ut at jeg måtte tenke gjennom nok en gang om jeg ville utsette meg for dette. Men jeg ville jo leve.

Tina Tharaldsen forteller om hvor viktig det er med mange blodgivere. Foto: Andrea Utvik Karlsen

Og leve det gjør hun. Men hun tør ikke helt å friskmelde seg på bloggen hun brukte som en bro ut mot livet utenfor da hun var syk.

- Jeg fikk tilbakefall etter å ha vært friskmeldt. Jeg har blitt alvorlig syk etter transplantasjonen. Jeg ønsker ikke jinxe dette ved å skrive at nå er jeg frisk for alltid på bloggen. Dessuten var jeg så ferdig med den etter å ha levd med den under sykdommen. Da ville jeg bare ut og nyte livet med venner og familie.

I dag har Tina sittet sammen bloggere hos Geelmuyden.Kiese og svart på spørsmål og bidratt til mer kunnskap om å bli blodgiver.

Her er min oppfordring til deg: Meld deg som blodgiver i dag og forsøk det en gang. Det redder liv. Garantert. En dag kan det være deg eller en av dine som trenger det. Oslo trenger blod nå. Du kan begynne med å trykke Like på Facebook-siden og registrere deg her!

Les mer hos Blodbanken i Oslo.

Fotograf Andrea har blogget sammen oss. Sjekk ut siden hennes om du trenger en dyktig fotograf.

Just shoot me!

2011-06-13T18:15:00.001+02:00

Lørdag hadde TV2 en reportasje fra et sykehus for brannskader i Afghanistan hvor de intervjuet en 15 år gammel jente som fortalte at hun selv hadde skoldet bena sine i kokende vann. Dette intervjuet satte de i sammenheng med at andre kvinner på sykehuset sannsynligvis hadde tent på seg selv for å slippe unna voldelige tvangsekteskap. Reportasjen viste blant annet bilder av en kvinne som tydelig forsøkte å skjule seg fra kamera, åpenbart fordi de ikke var spurt om det var greit å bli filmet og at de ikke ønsket den oppmerksomheten.

Jenta har selv ikke sagt et ord om at hun har skoldet seg for å slippe unna familien, men TV2 gjør det de kan for at dette blir inntrykket. Legen hennes er mer enn villig til å fortelle om at hun som 12 år var blitt solgt til sin eldre ektemann, før han går over på den generelle beskrivelsen av hvorfor kvinner er på klinikken.

Sympatisk nok avslutter TV2-reporteren med bilder av den unge jenta og en voice-over om at hun snart er frisk og vil bli skrevet ut, og legger til at hun da skal tilbake til familien til sin eldre ektemann - som de lar skinne gjennom at er voldelige og kommer til å være slemme med henne. Jenta har ikke på noe tidspunkt kommentert tvangsekteskap, om hun har skadet seg selv med vilje, om hun er utsatt for mishandling av sin svigerfamilie - men det er ingen tvil om at dette er tilfellet etter reportasjen.

Burde ikke reporteren bare skyte intervjuobektene sine selv?

Jeg betviler ikke at tolvåringer blir solgt av sine fedre til jævlige menn som voldtar og mishandler dem i tvangsekteskap, og at afghanske kvinner tenner på seg selv for å ta livet av seg for å slippe et helt liv med svigerfamiliens kontinuerlige mishandling. Men er det helt feil av meg å tenke at den historien må de selv fortelle dersom de tror at det kan hjelpe deres situasjon, ikke bli insinuert og kringkastet slik at jenta kan bli utsatt for alvorlige represalier?

Oppdatert: Dersom den mindreårige jenta selv ga informasjonen for bruk og identifisering av henne er det så vesentlig at det burde vært tydeliggjort.

Anonyme bloggere - problem eller nødvendighet?

2011-06-13T17:55:00.001+02:00

På Internett er det først når man får en kritisk masse som jobber sammen om å avsløre hva som egentlig foregår, at vi ofte får svarene. Denne typen "mass collaboration" er vel så viktig som enkeltbloggeres reelle stemmer i vår nye vidunderlige verden. En bloggs suksess kan dermed også bli dens fall.

Fredag kommenterte jeg kontroversen rundt identiteten til bloggeren A Gay Girl in Damaskus hos Kulturnytt på NRK P2 (fredag 10. juni sending kl. 16:50 - rundt ti min uti?). Første spørsmål fra programleder Birger Kolsrud Jåsund var om jeg var overrasket over at bloggeren kanskje ikke viste seg å være den hun utga seg for å være?

Mitt svar var at jeg var overrasket over at akkurat denne bloggeren ikke var reell fordi det virket som en troverdig stemme skrevet over tid og som så ut til å ha god kjennskap til hva som foregikk i Damaskus, men at jeg ikke er overrasket over at politiske aktivister eller hvis du er lesbisk kvinne i Syria har et behov for å skjule seg bak en anonym profil eller et falskt navn for å beskytte deg selv.

Nå har en middelaldrende gift amerikaner bosatt i Skottland ved navn Tom MacMaster stått frem som bloggeren bak A Gay Girl... . The Guardian kaller han Midt-Østen-aktivist, og selv unnskylder han seg med at motivasjonen var å belyse hendelsene i Syria for et vestlig publikum. Jeg tror han mer når han skriver at det var en fiksjon som fikk liv i hans hode og plutselig ikke kunnne stoppe. Halvt amerikanske og halvt syriske Amina Arraf tok form og ble en "stemme". Det var først når han forsøkte å "drepe" karakteren, at leserne for alvor begynte å stille spørsmål ved hennes eksistens. MacMaster la ut melding om at karakteren Amina Arraf var bortført av syriske styrker. Leserne hennes engasjerte seg i hennes sak, kontaktet den amerikanske ambassaden i Syria som ikke kunne finne henne registrert som amerikansk statsborger i landet, kontaktet fengsler og offisielle tjenestemenn, men ingen kunne bekrefte at hun var der. Så kom det frem at ingen egentlig noen gang hadde møtt henne, men kun hadde hatt omfattende kontakt via e-post og sosiale medier. Mistanken var sådd.

Det er mye man kan kritisere MacMaster for. For det første at han utgir seg for å være en lesbisk kvinne. En åpenbar begrunnelse er at vi er så sulteforet på alternative stemmer fra Midt-Østen at vi griper etter det vi får. Skal man få oppmerksomhet til en viktig sak, spiller man på de strengene man vet folk vil lytte til. Det andre er at anonymiteten i noen tilfeller kan gi legitimitet, fordi vi vet at aktivister har behov for å skjule seg. Det finnes mange legitime stemmer via sosiale medier fra Midt-Østen i disse dager, både åpne og anonyme. Også fra homofile i Midt-Østen, som mener seg misbrukt i MacMasters "prosjekt".

Kanskje det mest interessante er jo at det er nettopp fordi den har blitt lest, har blitt tatt som en kilde til troverdig informasjon over lang tid og har fått en stor leserskare nettopp er grunnen til at den nå faller. På samme måte som at en tradisjonell redaksjon har et team av journalister både i og utenfor huset som samler inn, ettersjekker og verifiserer informasjon, har bloggens lesere over helgen jobbet sammen for å ettersjekke og verifisere informasjonen som de ulike deltakerne sitter på - åpent på bloggen, i korrespondanse, elektroniske spor. Mange brikker i et stort puslespill som etter hvert blir satt sammen. Det er dette som er Internetts store styrke, ikke den pågående hypen om Twitterrevolusjon eller revolusjon i andre sosiale medier. Revolusjonen er muligheten for informasjon og samarbeid på tvers av grenser, kjønn, alder, grader av demokrati, ikke Twitter, blogg eller andre sosiale medier.

Min største kritikk mo MacMaster er at når han vil gå ut av karakteren så gjør han det i komforten av sitt eget hjem, langt borte fra hendelsene i gatene i Damaskus. Han undervurderer engasjementet leserne har får karakteren han har bygget opp, og deres vilje til å sette seg i fare for å hjelpe henne. Det gjør at lesere i Damaskus får myndighetenes oppmerksomhet på seg når de spør etter henne hos offentlige myndigheter. Det er utilgivelig.

Det eneste en blogg hviler på er troverdigheten til bloggeren selv. Tillit til at informasjon om personen bak og situasjonen rundt vil være avgjørende for om den blir tatt seriøst og dermed klarer å opparbeide en større leserskare. De som misbruker denne tillitten ødelegger for de tusener av andre som ville fortjent den.

Men MacMaster er i hvert fall ikke så spekulativ som TV2s reportasje fra Afghanistan. Takke meg til nye medier.

Ingen veiskille i mediepolitikken

2011-06-09T18:51:00.000+02:00

På fagdagen til NRK i går deltok undertegnede i et panel om hvorvidt 2013 vil bety et veiskille i mediepolitikken. Med i panelet var kulturminister Anniken Huitfeldt, Høyres Torbjørn Røe Isaksen, NRKs sjefen over alle sjefer Hans-Tore Bjerkaas, VGs Torry Pedersen og undertegnede. Et litt merkelig sammensatt panel, som ble enda merkeligere av kulturministerens avvisning av Røe Isaksens åpning for å tenke utenfor partiprogrammet og deretter nagging mellom de to som var en dårlig skoledebatt verdig. Det kokte ned til å kun dreie seg om hvorvidt NRK skal finansieres gjennom TV-lisens eller statsbudsjettet, hvor ingen av dem er spesielt visjonært eller fremtidsrettet.

Høyre har programfestet at TV-lisensen skal fjernes og statskanalen finansieres over statsbudsjettet. Høyre har også programfestet personvern. Så hva som står i Høyres program er til en hver tid mindre interessant enn hvem som leder partiet. Arbeiderpartiet vil beholde lisensen slik den er, men har tidligere foreslått en medielisens for tv og datamaskiner som ble avvist av blant annet IKT-Norge og opposisjonen som snikinnføring av nok en avgift som kunne skape digitale forskjeller.

Argumentet mot å finansiere NRK over statsbudsjettet er at det svekker NRKs uavhengighet og gjør økonomien svært uforutsigbar fordi det kan bli en salderingspost for kuttklare politikere. Interessant nok er det kun i debatten om NRK at man mener uavhengigheten blir påvirket av en slik form direkte pressestøtte. Dette er tilsynelatende helt uproblematisk for 138 papiravisene som i 2010 fikk direkte pressestøtte. Men selv pressestøttegrossisten Dagsavisens rundt 40 millioner i årlig støtte dverges av NRKs ca 4 milliarder lisenskroner.

Det er ideologisk overtro å mene at mangfold er avhengig av statsstøtte, også når det gjelder medier. At det er mange av noe, for eksempel lokalaviser, er ikke det samme som mangfold. I USA har nyhetsorganisasjoner som Spot.us, ProPublica og Huffington Post vokst frem uten statsstøtte. De bidrar til mangfold. Nok en lokalavis på papir gjør det ikke.

Det kan argumenteres for å svekke NRK økonomisk for å styrke konkurrentene, spesielt om man mener at alternative tilbud ikke eksisterer eller oppstår på grunn av NRKs sterke stilling. Dette kan gjøres på flere måter. Den ene er å finansiere NRK over statsbudsjettet, slik Høyre har programfestet, og gjøre kutt og prioriteringer av innhold derfra. Den andre er å behold lisensen slik den er i dag. Lisensen er knyttet til TV-apparatet, som mest sannsynlig dør ettersom vi bruker andre flater til å se tv på. Velger NRK å kompansere ved øke lisensen, vil dette antakeligvis bare sette fart på utskiftingen av apparater i hjemmet.

Inntil videre har fortsatt 97% av befolkningen fortsatt tv-hjemme (takk, @iacob), sånn sett haster det ikke å gjøre noe med hvordan lisensen inndrives. Men økonomiske incentiver har en tendens til å virke. Derfor kan det hende at både hvordan lisensen inndrives og hvordan den brukes kan få ringvirkninger som er interessante å utforske. Jeg er foreløpig skeptisk til en medieavgift på alle dingser og flater hvor man kan se tv eller høre radio. @2britt ga innspill på Twitter om en medieavgift på bredbånd som er mer interessant.

Dersom målet er originalproduksjon på norsk, så kunne man redusere en andel av overføringene til NRK og overføres til en pott for produksjon av tv og radio, som kan søkes på av alle mediehus og journalistiske miljøer. I Irland ble 5% av lisenspengenesatt ut på denne måten, til store protester fra den statlige kanalen. Men potten var også åpen for at de kunne søke til produksjon også, og i løpet av noen år hentet den statlige kanalen tilbake en god del av pengene fordi de utkonkurrerte de andre. Konkurransen gjorde programtilbudet bedre. (Er det det som kalles indusert konkurranse?)

NRKs unike posisjon er ikke så mye lisenspengene, som mulighet for distribusjon. Det kan være krav til at søkere enten har avtalt distribusjon av planlagt prosjekt eller skal legge det ut for fri bruk med en kommersiell creative commons lisens. Den samme creative commons lisens kunne vært bruk til å tilgjengeliggjøre NRKs fantastiske og unike materiale med rett for andre til å bruke materialet til å skape nye program og tjenester. Da kan andre mediehus eller andre aktører fritt bruke av NRKs materiale i sine tjenester. Som Sven Egil Omdal skriver - materialet er betalt av oss alle og bør kunne brukes av oss alle når formelle hensyn til opphavsrett og vern mot misbruk er ivaretatt.

Opphavsrett utfordring, brukes musikk i programmet skal skaperen ha penger for det, men det vil komme modeller som rydder opp i det, særlig om de landene som har lisensfinansiert allmennkringkasting samarbeider om dette. Men dette er langt frem i tid.

Uansett - dersom debatten om norsk mediepolitikk holdes på det nivået som i går vil nok ikke 2013 bli et veiskille i mediepolitikken. Men det er ingen grunn til å glede seg over det.

Drit i parkene

2011-06-07T14:11:00.000+02:00

DET ER ALLTID EN DEBATT om hvordan våre felles områder, som parkene og andre friluftsområder er, skal forvaltes. Det skal være gratis å bruke parken, mener noen. Ingen arrangementer, ingen inntekter til opprusting og bevaring av grøntarealer, men fritt leide for alle. Som i Sofienbergparken, som altså føles uhyggelig og ser ut som en søppelhaug når solen senker seg etter en fin sommerdag. Parknaboene klager da også. På fyll, hasjrøyking, søppel og bråk. Men da er det i hvert fall for alle. Eller i hvert fall for de som tør å ta med barn eller venner for å bruke parken.

Så er det de av oss som mener at det er helt greit å av og til leie ut parker til kulturelle og kommersielle formål, der arrangør er ansvarlig for vakthold, toaletter og opprydding. I tillegg til at utleieinntektene kan gå til vedlikehold og oppgradering. Parknaboer vil fortsatt være irriterte. Men en levende parkkultur er da mer enn grønt gress og fuglekvitter?

Les hele innlegget hos Aktiv i Oslos blogg Bypatrioten!

Naturlig seleksjon

2011-06-06T18:25:00.003+02:00

Etter at en 61 år gammel kvinne fra Østerriket døde etter at hun snublet og falt i Vøringsfossen fredag ettermiddag, mener politiet at turistforeningene må ta grep. Det kommer stadig meldinger om at turister går utenfor områder som er inngjerdet ved utsiktspunkter og poserer på farlige punkter for å ta bilder. Nei, nei, nei.

Hvis ikke dette er naturlig seleksjon på sitt beste, så vet ikke jeg.

I Sør-Afrika spises nederlendere hver sommer fordi de på død og liv, vel, kanskje mest det første, skal ut av bilen i naturreservatene for å plukke blomster. Eller kose med løveunger. Det de ser først.

I Norge forsvinner turister, ofte nederlendere (hva er det med dem?), i fjellet eller i djupe daler og viker. Dersom du faktisk trenger et skilt med "farlig" før du plasserer kone og barn nær steinkanter og bratte stup for å ta bilde, så kan du antakeligvis ikke lese. Langt mindre operere et kamera eller spise med kniv og gaffel for den saks skyld.

Når medisinsk forskning og teknologiske nyvinninger gjør at vi lever lenger, er det bare fint at naturen ordner opp i andre enden.

Les gjerne også Jan Arild Snoens Bomullslandet. Same, same, but different.

Ondskapen identifisert

2011-06-06T18:03:00.000+02:00

I forbindelse med debatten om Norges kjøp av jagerfly, kommer selvsagt avisene med skrekkhistorier fra andre land. Da er det selvsagt viktig å vise til pressgrupper og lobbyister, bare for å understreke hvor for jævlig denne industrien er. Medier gjør jo stort nummer av pressgrupper og lobbyister, så lenge de samme lobbyistene ikke heter LO, Natur & Ungdom eller Foreningen for fattige. Disse er, som vi alle vet, legitime stemmer i debatten og helt nødvendige for å vri politikken i riktig retning. Forsøker privat næringsliv, som stort sett ender opp med å betale regningen for lobbyistenes påvirkning, gjøre det samme er det jo dypt umoralsk.

Les om lobbyisme og påvirkning.

Dagbladet skriver om den svenske sosialdemokraten Thage G. Peterson, som var landets forsvarsminister i fra 1994-1997, og ble presset til å kjøpe for mange JAS Gripen-jagerfly. Nå kan det diskuteres om ikke bare kjøp av ett fly ville vært "for mange", men jeg lar den passere her.

De ondskapsfulle lobbyistene som uten moral og ansvarsfølelse presset Peterson var "svenske myndigheter, fagforeninger og militære ledelse". Altså staten, fagforeningene og ... staten. Her i Norge valgte man SV-veteran Stein Ørnhøi som den private lobbyens fremste våpendrager. Spørs om det var så lurt.

Godt å endelig få satt navn på jævelskapet. Staten. Fagforeningene. Og SVs Stein Ørnhøi.

Straff og rettferdighet

2011-05-29T16:22:00.000+02:00

Når straff og rettferdighet diskuteres i Norge virker det som om det er helt umenneskelig at noen skal straffes skikkelig for det de har gjort. Hablogg skriver om NRKs intervju med 21 år gamle Monica Kørra, som ble gruppevoldtatt i USA. Hun det var viktig for henne at gjerningsmennene ble straffet:

Alle tre ble dømt, og det var svært viktig for Monika. To fikk livstid, den siste fikk 25 år.
- Jeg tror ikke jeg hadde hatt sjans til å gå videre uten at de ble funnet og dømt. Det er noe med å føle at rettferdigheten seirer til slutt.

I Norge ville hovedmannen mest sannsynlig bli dømt til 15 måneder, og de to andre til ti måneder. Og dette er, utrolig nok, en bevegelse i positiv retning. Da en klassevenninne ble holdt fanget i flere timer og voldtatt flere ganger av tre personer, fikk en av overgriperne 12 måneder og de to andre 6 måneders straff, med beskjed til offeret fra politiet om at når de slipper ut så kan ikke politiet beskytte henne.Så de siste tyve årene har vi altså klart å øke straffen med noen måneder.

Jeg tror ikke jeg er den eneste som ønsker amerikanske tilstander innen kriminalitetsbekjempelse i Norge.

Måtte livnære seg ved å jobbe

2011-05-29T16:08:00.001+02:00

I et samfunn der et av regjeringspartiene mener at trygd er et adelsmerke, burde det kanskje ikke overraske noen at det å ha en jobb blir en del av lidelseshistorien til vår elite. I Dagbladet Magasinet kan vi lese et langt intervju med forfatteren Dag Solstad. Solstad var bare 11 år gammel da faren døde.

"Den ni år eldre broren hadde dratt til sjøs, og moren Ragna måtte livnære seg ved å selge sko."

Nå betviles det ikke at det er tøft å oppfostre et barn som enslig mor, verken da eller nå. Men å måtte livnære seg ved å ha en anstendig jobb burde faktisk være regelen, ikke unntaket.

Den typiske voldtekten

2011-05-26T16:43:00.000+02:00

Takk og lov for at det er menn med ikke-vestlig opphav som begår overfallsvoldtekter. Etter at det de siste årene i hovedsak har vært menn med ikke-vestlig bakgrunn, gjerne asylsøkere, som begår overfallsvoldtekter, har den norske debatten langt på vei frikjent kvinnene som medansvarlig og godkjent henne som faktisk offer for blind vold. Når man kan skylde på en neger, så er jo det langt bedre. Dette er det eneste som har endret seg i debatten om voldtekt og skyld de siste tyve årene.

Dersom en kvinne er så beruset at hun nærmest er bevisstløs er hun å anse som fritt vilt. Det er hovedkonklusjonen fra NRK Brennpunkts dekning av Oslo politidistrikts rapport om anmeldte voldtekter i 2010. Det er som å si at dersom dersom en lege sager av deg armen under en blindtarmoperasjon så må jo det være greit, for narkosen var frivillig.

Først ros til Oslo politikammer som forsøker å nyansere debatten fra å dreie som om overfallsvoldtekter og asylsøkere, til å dreie seg om voldtekt som samfunnsproblem. Rapporten viser at 13% av anmeldte voldtekter er overfallsvoldtekter. Overfallsvoldtekter er svært alvorlig, men overrepresentert i dekningen i media i forhold til voldtekter generelt. Ikke så ulikt dekningen av vold i hjemmet kontra vold i byen.

Noe av det som kjennetegner overfallsvoldtekter er at det ikke er noen relasjon mellom gjerningsmann og offer i forkant av overgrepet, og at voldtekten skjer med vold og trusler om vold. Man tror at de fleste overfallsvoldtekter blir anmeldt, fordi det er liten tvil om at offeret har vært utsatt for et overfall og vold - til tross for de mange forsøkene på å ansvarliggjøre offer i forhold til hvordan de har vært kledd, om de hadde drukket eller om de vandrer gatelangs i folketomme områder. Etter at det de siste årene i hovedsak har vært menn med ikke-vestlig bakgrunn, gjerne asylsøkere, som begår overfallsvoldtekter, har den norske debatten langt på vei frikjent kvinnene. Når man kan skylde på en neger, så er jo det langt bedre.

Men overfallsvoldtekter er altså i mindretall. Det visste vi jo. Men så kommer vi til den delen av analysen jeg ikke forstår.

Den typiske voldtekten skjer på nattestid i helgen, enten hjemme hos den anmeldte mannen eller hos den fornærmede kvinnen. Overgrepet skjer ofte når kvinnen er dopet, har blackout eller sover. Men som oftest skjer voldtektene i forbindelse med trusler, tvang eller fastholding. Det er altså "typisk" at kvinnen ikke har uttrykt ønske om sex, i og med at hun er "dopet, har blackout eller sover" eller et utsatt for "trusler, tvang eller fastholding."

I analysen så trekker politiet frem at unge jenter drikker mer og seksualiteten har blitt mer eksperimentell. Relasjonen mellom unge mennesker er oftere eksperimentelle forhold. Dette sier analytikerne Mariannne Sætre og Veslemøy Grytdal i Oslo politidistrikt til VG.

Jeg mener å ha lest om dette siden jeg selv var atten, det vil si i over tyve år - at ungdom debuterer tidligere, har mer sex og eksperimenterer mer. Da avskriver jeg dette som tyve år med overdrivelser i media, og at det er først nå dette medfører riktighet og at politiet mener at voldtekter dermed kan tilskrives dette.

Så hva om jenter drikker mer, debuterer tidligere og eksperimenterer seksuelt? At jenter har debutert seksuelt og eksperimentert gjør det vel ikke tillatt å dope ned eller utnytte dem når de har blackout eller sover? Hva er relevansen?

Man skulle tro at et voksen mann forsto forskjellen på en invitasjon til sex og det å dra ned smekken når en jente er for full til å gjøre motstand på fest. Der mannen beviser at han har skjønt forskjellen er når han tyr til trusler, tvang eller fastholding. Som da altså er den "typiske" voldtekten.

Fortsatt er det slik at det virker formildende når menn begår overgrep og er voldelige i fylla, mens det er skjerpende på synet på kvinner som har blitt voldtatt når de er beruset. Dette til tross for at om noen tvinger deg til å ha sex ved bruk av vold eller trusler om vold, eller når noen har sex med deg når du er ute av stand til å motsette deg handlingen, så er det en voldtekt etter norsk lov uavhengig av kjønn.

Debatten om voldtekt har altså, med unntak av der vi kan legge skylda på ikke-vestlige asylsøkere, ikke beveget seg en millimeter de siste tyve årene. Da kan det jo være en grunn til at man tror at den typiske voldtekten ikke blir anmeldt i det hele tatt. Fordi det er fortsatt slik at en anmeldt voldtekt typisk henlegges uten etterforskning.

Aksjon mot voldtekt

2011-05-06T16:47:00.000+02:00

Innlegg på Høyres landsmøte:

Jeg elsker dere! Takk for at dere passer på oss! Dette var noe av det som ble ropt og sagt til de som deltok på Aksjon mot Voldtekts byvandring natt til forrige søndag der jeg selv deltok.

En av grunnene til mitt engasjement for høyre er Høyres engasjement for trygge lokalsamfunn. En tryggere by og aksjon mot voldtekt er ikke en kvinnesak, det angår oss alle. Eller som gutten bak kassa på seven eleven sa da han ga oss gratis kaffe: jeg har også en søster.

Synlig politi i Oslos gater er halvert siden 1987, samtidig har byen vokst med 130 000 innbyggere. Da justisminister Knut Storberget satt ved siden av liebe Rieber mohn under valgkampen i 2009 på Grønland og sa "vi skal ta gatene tilbake" tenkte jeg bare en ting: hadde arbeiderpartiet gjort jobben sin hadde vi ikke trengt å ta gatene tilbake.

Det er ingen tvil om at Oslo trenger mer patruljerende politi. Men en tryggere by handler ikke bare om overvåkingskameraer og politi på ethvert gatehjørne. Vi har alle et personlig ansvar for å bidra til det samfunnet vi lever i. Jeg, som bor på Grünerløkka i Oslo, har ikke tid til å vente på at vi danner regjering i 2013 for å trygge gatene der jeg bor.

I natt så vet jeg at det er flere fra Oslo høyre som blir med å gå på byvandring sammen med aksjon mot voldtekt for å bidra til en tryggere by. De av dere som har anledning er mer enn velkomne til å bli med.

Å sette handling bak ord er noe som kjennetegner Høyre. Da regjeringen sviktet, satt høyrebyrådet i oslo inn vektere for å få bukt med det åpenlyse narkotikasalget i bomiljøene i på Grünerløkka. Når vi sier at vi skal ta gatene tilbake, så gjør vi det.

Politikk og politiske prioriteringer påvirker folks hverdag, Høyres politikk påvirker til det bedre. Takk til alle dere som bidrar til å gjøre en forskjell i folks liv.

Synd at bin Laden ble drept

2011-05-02T10:12:00.000+02:00

Det er synd at Osama bin Laden ble drept i stedet for å bli tatt til fange og stilt til ansvar for sine ugjerninger. Ingenting ville vært bedre i forhold til USAs fiende nr. 1 og et symbol på hatet mot USA og vestlige verdier. Enn en rettferdig, åpen og legitim rettssak mot Osama bin Laden ville vist at til tross for han er en terrorist, til tross for sine ugjerninger og til tross for det hatet han legger for dagen, så er vestlige rettsstater tuftet på idèen om human behandling i fengsel, rett til forsvar og ikke minst at det fortsatt er staten som må bevise at man er skyldig. I bin Ladens tilfelle ville ikke det vært vanskelig, da mannen selv i uttallige videoer både har innrømmet skyld og oppfordret til videre vold og terrorhandlinger. At han mer eller mindre avsluttet sitt lite ærerike liv med å bruke en sivil kvinne som levende skjold oppsummerer i grunn mannen.

Så jeg er ikke fremmed for å feire at drittsekken ikke lenger er blant oss, men det er en liten seier i det lange løp.

Avvikler tilbudet brukerne er mest fornøyd med

2011-05-01T20:12:00.001+02:00

Da det ble avslørt at den private aktøren Adecco hadde brutt arbeidsmiljøloven i driften av et sykehjem i Oslo nærmest frådet sosialdemokratene over de grådige private selskapene som utnyttet de stakkars arbeiderne på det groveste i mediene. Dette skulle bli saken Arbeiderpartiet skulle vinne høstens kommunevalg med. I dag bekrefter Aps byrådslederkandidat Liebe Rieber Mohn, bankdirektørfruen fra Oscarsgate, at Arbeiderpartiet ganske riktig går til valg på å kaste ut resten av de private som driver sykehjem i Oslo - til tross for at det er disse tilbudene brukerne og deres pårørende er mest fornøyd med.

Da Adecco-saken sprakk tok det kort tid før byrådet i Oslo affære og kastet ut Adecco som leverandør. Som Elin Ørjasæter skrev - Det kan man gjøre med private tilbydere; si dem opp hvis de gjør noe galt. Det er dessverre ikke mulig å gjøre med for eksempel offentlige Bærum sykehus, der tusenvis av pasienter ble utsatt for grove regelbrudd og flere kan ha dødd på grunn av datotriksing for når pasienter skal kalles inn til kontroller og behandling.

I kjølvannet av Adecco-saken ble det avslørt et uttall andre saker ved offentlige drevne omsorgsinsitusjoner. I Moss skal de ansatte ved det offentlig drevne Orkerød sykehjem måtte jobbe overtid uten å få overtidsbetaling, og ved offentlig drevne Melløsparken sykehjem har pleierne ha gått doble vakter og overnattet i kjelleren i lokaler som ikke er godkjent av brannvesenet. I rødgrønne Trondheim kommune har sykepleiere jobbet 50 og 57 dager uten en eneste fridag,gått ulovlige dobbelvakter og jobbet opp mot 16 timer i døgnet.På offentlige sykehjem. Det statlige helseforetaket Helse Sør-Øst avdekket rundt 50.000 brudd på på arbeidstidsbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven i 2010.

Vi har hørt lite fra Arbeiderpartiet om disse sakene. Lovbrudd i det offentlige er åpenbart mer moralsk enn lovbrudd i det private.

I Oslo var Ammerudlunden, som ble drevet av Adecco Helse, i mange år det sykehjemmet som hadde de mest fornøyde beboerne i de årlige undersøkelsene som blir tatt blant sykehjem i Oslo. Lenge var det flest private sykehjem som skåret best blant brukerne og pårørende. Det siste året har de offentlige drevne hjemmene tatt opp konkurransen og skårer stadig bedre (etter hukommelse fra 2010 - noen som har undersøkelsen?). Dette understreker nettopp poenget med konkurranse - både offentlige og private blir bedre, samtidig som at brukerne får et bredere og mer variert tilbud. Det betyr også at Høyre-styrte Oslo kommune også vil ha kvalitet i de offentlige tjenestene - ikke bare privatisere for privatiseringens skyld.

Arbeiderpartiet ønsker å begrense tilbudet til kommunens innbyggere, kvitte seg med de som til i dag har levert de beste tjenestene for brukerne og sørge for et one-size-fits-all-tilbud. Ønsker du noe annet kan du ha det så godt. Det er jo også noe å gå til valg på. Men for så vidt ikke noe nytt fra Arbeiderpartiet, der fagforeningsstyrt ideologi er mer viktig enn pasienter og pårørende.

Jeg tror de gjør en tabbe. Jeg tror faktisk dette er en tapersak, selv for Arbeiderpartiet. De snakker kun til menigheten, mens folk flest opplever at de får gode nok tjenester - men gjerne vil ha mer valgfrihet og mulighet til å påvirke sin egen hverdag.

Når Arbeiderpartiet ikke klarer å overholde arbeidsmiljøloven i de offentlige foretakene som de selv er ansvarlige for, så skjønner ikke jeg hvorfor de tror de kan gjøre det bedre bare de får flere å håndtere. Hvis dette er det de skal vinne valg på. Vel... Bring it on!

Medieskapt royal flush

2011-04-29T11:46:00.000+02:00

Er publikum så interessert i det kongelige bryllupet i Storbritannia som den massive mediedekningen skulle tilsi? Hva skyldes den store interessen for bryllupet?

Spørsmålet har blitt stilt flere ganger i flere medier til flere kommentatorer. Etter to uker med daglig dekning av det kongelige bryllupet i Storbritannia skulle man jo tro av svaret ga seg selv: mediene sørger for en så omfattende dekning av saken at publikum ikke har noe annet valg enn å følge med. Kongehus og kjendiser er lettfordøyelig stoff som selger, og mange ville nok fulgt bryllupet uansett. Men den massive dekningen reflekterer ikke nødvendigvis den faktiske interessen.

En av de første hendelsene som har fikk det som senere ble gitt navnet "wall to wall coverage" i mediebildet var dekningen av prinsesse Dianas død i 1997. BBC brukte over 40 millioner kroner på dekningen av dødsfallet og den påfølgende begravelsen. Ifølge Daily Telegraph konkluderte en internrapport hos BBC allerede i januar året etter at dekningen ikke reflekterte den faktiske stemningen i etterkant av prinsessens bortgang, og at dekningen var for følelsesladet og omfattende.

Den gang ble dronning Elisabeth utsatt for sterk kritikk og fordømmelse for sin manglende offentlige opptreden og sorg over prinsesse Dianas død. Samtidig viste tall fra BBCs rapport at nesten halvparten av befolkningen var mer på linje med dronningen enn de antok da de dekket saken. 44 prosent følte at vegg-til-vegg dekningen av prinsessens dødsfall og begravelse ikke sto i forhold til det de selv følte. BBC skal ha angret på å ha brukt begreper som blant annet «nasjonens sinnsstemning» og «offentlig sorg» i forhold til å uttrykke en felles reaksjon i folket. Både dødsfallet og den nærmeste tiden etter utløste mange forskjellige følelser, som BBC ikke var raske nok til å plukke opp.

Konklusjonene baserte seg på en seerundersøkelse som ble utført i månedene etter begravelsen. 42 prosent av befolkningen mente det var for mye oppmerksomhet rundt dødsfallet allerede samme dag som hun døde, mens 44 prosent mente det var for mye omtale i den etterfølgende uken. BBC-reporter Kate Adie uttalte ett år senere at den voldsomme TV-dekningen fyrte opp under den nesten massesuggererende offentlige sorgreaksjonen. Adie mente at ved å gi mer sendeflate til nyheter, så har TV-kanalene problemer med å fylle tiden. Dette er en utvikling vi har sett i Norge også, hvor NRK Alltid Nyheter og TV2 Nyhetskanalen sender nyheter døgnet rundt, samtidig som det settes inn ekstraordinære sendinger og live-rapportering ved store hendelser og katastrofer, men også i saker som er relativt marginale i nyhetsbildet.

Det kunne vært interessant om norske medier kjørte en undersøkelse blant sine brukere i etterkant av bryllupet med spørsmålet om publikum syntes det var nok dekning eller om de ville hatt mer. Du kan jo svare på spørsmålet hos meg - en uformell spørreundersøkelse om bryllupet - se øverst i høyre kolonne!

I skrivende stund har VG ti saker på topp om bryllupet. The Guardian har en snerten vinkling - du kan trykke på en knapp i høyre hjørnet på forsiden for å velge forside etter om du er republikaner (ikke interessert i bryllup) eller royalist (antakeligvis interessert). Selv er jeg republikaner - men gleder meg til å se kjolen.

Vei-Magnhild og Olje-Ola

2011-04-26T09:24:00.000+02:00

Hvis jeg forstår samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) rett, eller Vei-Magnhild som VG kaller henne, så er dårlig veistandard et ledd i den rødgrønne regjeringens kampanje for å redusere fart og ulykker på veiene. Høres omtrent like logisk ut som at de av VGs lesere som ikke forstår tittelen "samferdselsminister" skulle få mer ut av tilnavnet "Vei-Magnhild".

Da kan vi jo glede oss til intervjuer med Olje-Ola, Kirke-Rigmor og Fiske-Lisbeth?

Offentlig selvangivelse

2011-04-23T14:56:00.000+02:00

Om kort tid skal alle nordmenn levere en detaljert selvangivelse om seg selv til staten. Er det ikke på tide at vi får en detaljert angivelse av hva pengene våre har blitt brukt på tilbake?

Mens politikerne har valgt at staten hvert år skal tvangspublisere skattelistene til alle Norges innbyggere til offentlig beskuelse, burde borgerne kreve samme mulighet for ettersyn av politikernes prioriteringer i stat og kommune. Det er uholdbart at man i 2011 ikke har god nok innhenting og rapportering av data i forhold til for eksempel køer til omsorgstilbud. At krevende manuelt arbeid skulle være nødvendig for å få tilgang til det som burde være åpen og tilgjengelig offentlig statistikk er helt uforståelig. Åpenhet er et viktig demokratisk prinsipp, og i prinsippet burde all statistikk og data være offentlig med mindre personvernhensyn og rikets sikkerhet berøres.

Les hele kronikken her.

Publisert i VG papir 19. april 2011..

Smak deres egen medisin

2011-04-16T16:26:00.003+02:00

Jeg har fått flere henvendelser ulike steder om å støtte en kampanje mot et EU-direktiv om naturmedisin. Direktivet krever at naturmedisin må være produsert i henhold til et kvalitetssystem som i dag regulerer bl.a. produksjon av farmasøytiske produkter, ingredienser og medisinsk utstyr. Naturlig nok protesterer naturmedisinindustrien på dette, for da må de jo faktisk bevise produktene deres gjør det de sier de skal gjøre.

Naturmedisinindustrien lyver og sier at dette handler om et forbud, ikke at det faktisk handler om at de ikke får markedsføre tynn te med at den har magiske medisinske effekter som verken kan bevises eller etterprøves. Det handler altså ikke om å forby produkter, men at ikke de kyniske drittsekkene i naturmedisinindustrien skal få lov å markedsføre produktene sine med medisinske kvaliteter som verken kan bevises og etterprøves. Alternativindustrien omsetter for rundt 2 milliarder i året i Norge. Det er utenom den "alternative økonomien" der de leser deg i hånden eller analyserer auraen din mott skattefrie kontanter.

Så. Kommer jeg til å underskrive en slik kampanje? Nei. Ikke med mindre jeg skulle miste alle mine kognitive evner, og noen misbrukte muligheten til å få meg til å skrive under med påholden penn.

Jeg er ikke for å forby idiotien, dette er jo en god måte å rydder opp i genpoolen til de som mener kreft kan og bør kureres av urter uten andre bivirkninger enn døden. Men jeg mener at alternativindustrien er dyp umoralsk og skor seg på andre menneskers håp og fortvilelse. Min Høyre-kollega Bengt Eidem fikk i 2005 akutt blodkreft, med 0-5% sjanse for å overleve. Jeg hørte han fortelle på radio om hvordan han fikk telefoner fra møkkafolk som mente at hvis han bare drakk seks doser av en av disse naturmedisinene om dagen så ville han bli frisk. Hver dose kostet et rundt seks hundre kroner, og dette måtte nok gjøres over en viss tid. Kjekt for den naturmedisinske industrien at pasientene deres sjelden lever lenge nok til å saksøke dem. Les Bengts eget blogginnlegg hos Kreftforeningen. Samtlige av de han kom i kontakt med, burde saksøkes og etterforskes for drapsforsøk.

Jeg har en formening om hva disse folka burde bli utsatt for, og forbud er ikke i nærheten en gang. Men jeg vil at de skal få smake egen medisin, og ingenting annet enn egen medisin, den dagen de selv blir alvorlig syke.

Møkkafolk. Og det er sagt på min mest innbitte, inderlige måte og med all den forakt jeg evner å mønstre. M.ø.k.k.a.f.o.l.k.

Les også min kommentar: Alternativ helg - VamPus i nærkontakt med alternativmessen.

Innlegget er noe språklig redigert etter publisering.

Får borgerne den informasjonen de har krav på?

2011-04-11T16:49:00.001+02:00

I forbindelse med overfallsvoldektene i Oslo ga VG leserne mulighet til å merke av på et kart over Oslo sentrum hvor de mente man trengte mer politi i gatene. Kartet ble presentert under vignetten ”Her er folk mest redde i Oslo” og var basert på de til sammen 65.000 punktene som 16.000 VG Nett-lesere hadde avmerket. Kartet viste at frykten er størst i områdene rundt Oslo S, på Grønland, på Nedre Grünerløkka, i Sofienbergparken og i Slottsparken.

Sist Oslo-politiet så grundig på voldtektsstatistikken var i 2007. Da skjedde majoriteten av overfallsvoldtektene i sentrum eller sentrumsnære strøk. 51 prosent skjedde i områder som tilhører Grønland politistasjon, mens 30 prosent var i kretsen til Sentrum politistasjon.

Mer interessant enn å få leserne til å plotte inn hvor de føler seg utrygge, kunne vært å få et kart over hvor man har grunn til å føle seg utrygg. Selv om VGs lesere neppe er langt unna sannheten, så liker jeg best å forholde meg til faktiske forhold og hvilken innsats som blir gjort i særlige utsatte områder.

Til tross for at skattebetalerne allerede har betalt for innhenting av data til det offentlige, blir ikke disse gitt tilbake til befolkningen. Det betyr for eksempel at kartdata ikke er fritt tilgjengelig for de som vil visualisere – si hendelsesdata fra politiet – i et kart. Ikke det, hadde de først villet visualisere hendelsesdata fra politiet, ville dette også være et tidkrevende manuelt arbeid. Du kan ringe politiet og skrive for hånd ned hva de har registrert de siste timene, og så kan du manuelt legge dette inn i et kart.

I USA gir tjenester som SpotCrime deg mulighet til å sjekke kriminalitetsbildet i nabolaget ditt ved å taste inn adressen din. SpotCrime aggregerer data fra politistasjoner, nyhetsrapporter og brukergenererte rapporter, og merker disse av i Google Maps. Uten å levere så detaljerte beskrivelser av hendelsene som SpotCrime av og til gjør, ville dette vært mulig i Oslo ved å sammenstille politilogg og kart. Men det går ikke. I stedet får vi gjette oss til hvor det er mest kriminalitet og forsøke å unngå områdene. VGs lesere er nok ikke langt unna sannheten.

La oss si at en gravende journalist så kunne sett på hvor politiet la inn mest ressurser, patruljerte og var synlige? Eller hva med å kartlegge utesteder som hadde fått merknader på skjenking og manglende innlevering av regnskap opp mot narkodealing og voldsepisoder? Hva med å sammenstille informasjon om hvor det er meldt inn dårlig belysning og manglende vedlikehold med ran, voldtekt og annen vold? Eller informasjon om bevilgninger fra kommune og bydelsvalg i forhold til å gjøre sine kjerneoppgaver?

Alt dette burde vært tilgjengelig som offentlig informasjon og mulig å sammenstille for å se om politi(kere) faktisk gjør jobben sin. Dette er ikke bare den rødgrønne regjeringens ansvar, men mine egne i Høyre-byrådet i Oslo kunne gått foran og vist vei gjennom å tilgjengeliggjøre statistikker og data slik at disse kan brukes til å lage gode, informative tjenester til innbyggerne av byen.

Åpenhet er utfordrende, men ikke desto mindre burde det være et demokratisk prinsipp at dersom det ikke er en god begrunnelse for å holde informasjon tilbake - som personvern eller rikets sikkerhet - burde det offentlige gjøre informasjon lett tilgjengelig for de som faktisk har betalt for den - nemlig borgerne.

Kvinners ansvar

2011-04-07T13:45:00.003+02:00

De siste årene har debatten rundt kvinners ansvar i forhold til voldtekter blusset opp hver eneste sommer. Hvert eneste år må kvinner ta til motmæle mot de som legger ansvaret på kvinnene selv. Selvsagt har jeg et ansvar for mitt liv, min helse, min trygghet. Men kvinner blir voldtatt på tross av sine forholdsregler, på tross av at vi tar ansvar, på tross av at vi er forsiktige. Som jeg har skrevet tidligere:

For kvinner tar forholdsregler. Vi tar taxi hjem. Og blir utsatt for voldtekt fra sjåførene. Vi tar følge hjem. Og blir utsatt for voldtekt av en vi kjenner. Syv av ti voldtektsofre er selv ruspåvirket, men fortsatt er det tre av ti som ikke har drukket og allikevel blir voldtatt. Kort skjørt, langt skjørt, dyp utringning, høyhalset, bare skuldre, boblejakke. Det spiller ingen rolle hvordan vi kler oss. Utsatt for voldtekt er vi, og ofre blir vi.

I rapporten fra Riksadvokatens arbeidsgruppe, som skulle se på etterforskning av voldtektssaker og behandlingen av disse sakene i rettssystemet, avslørte mangler i etterforskningen, utilstrekkelig avhør av mistenkte, manglende åstedsgranskning og høyst varierende kvalitet på rettsmedisinsk undersøkelse av offeret.

Kanskje kunne politiet forsøkt en ny tilnærming? Kanskje politiet kunne forsøkt å skremme overgripere med å si

- fra nå av tar vi alle anmeldelser på alvor
- vi skal foreta en åstedsundersøkelse. Ved. Hver. Eneste. Anmeldelse.
- vi skal sørge for at kvaliteten på den rettsmedisinske undersøkelsen er god nok
- vi skal ikke la mulig gjerningsmann få legge frem sin versjon uten å bli konfrontert med opplysninger fra offerets forklaring
- dømte voldtektsforbrytere som ikke er norske statsborgere blir kasta ut etter endt soning og oppholdstillatelse kan inndras

Kanskje rettsvesenet kunne tatt sakene på alvor og hevet minimumsstraffen for voldtekt og overgrep?

Kanskje man rett og slett skulle skremme overgripere ved å øke sjansen for at de blir tatt og øke straffen for et ødelagt liv? Kanskje?

Udannet ordkrig

2011-04-07T13:01:00.003+02:00

Det er vanskelig å være uenig med Oslo Høyres leder, Michael Tetzschner, som i en sms skriver at dannede Høyre-folk ikke bruker ordet "bitch" om politiske motstandere. Selvsagt bør man tilstrebe en god tone i offentlig debatt.

Men en god tone forutsetter også redelighet i forhold til sak. Å legge ansvaret for kriminalitetsbekjempelse i Oslo på Høyre-byrådet når man selv sitter med øverste leder for politiet, er mildt sagt ikke redelig. Høyre-byrådet har ikke bare tilbudt seg å betale 200 millioner kroner for å få mer politi i Oslo, til justisminister Storbergets store forargelse, men sørget også for å få vektere til Grunerløkka for å få vekk dopselgerne som sto i boligmiljøer og dealet dop der barn skulle leke. Det siste skjedde etter at bydelsutvalgets røde flertall, med Arbeiderpartiet i spissen, hadde stemt mot nettopp å få bomiljøvektere for å løse problemet siden politiet ikke stilte opp.

Arbeiderpartiets Saera Khan er Arbeiderpartiets førstekandidat til bydelsutvalget på Grunerløkka, og tror at hun skal bli Grunerløkkas "ordfører". Også hun har gått aktivt ut for kriminalitetsbekjempelse og trygge lokalmiljøer. Vi har stemmetallene i bydelsutvalget om hun er interessert i det.

Liebe Rieber-Mohn kunne ikke møte meg i debatt i Dagsnytt 18 i dag på grunn av Arbeiderpartiets landsmøte. Men jeg kan garantere at om Arbeiderpartiet har lyst til å gjøre kriminalitetsbekjempelse en hovedsak i Oslo før valget, så skal jeg være der. Hver. eneste. gang.

Med den laveste oppklaringsprosenten av alle politidistriktene i Norge, der saker med kjent gjerningsmann blir henlagt "på grunn av bevisets stilling" og antall uniformert politi i gatene bare synker, så ser jeg frem til å høre hvordan Arbeiderpartiet skal løse dette lokalt, når deres justisminister ikke tar grep.

Oslo Høyre har for øvrig vedtatt i sitt program for neste periode så skal vi sette av midler for å kjøpe polititjenester fra Oslo politidistrikt for å sette inn ekstra ressurser i prioriterte områder. Det burde være unødvendig, men når Arbeiderpartiet svikter i regjering, så kan vi ikke sitte å se på.

Politi alene er selvsagt ikke nok. Derfor står det også i Oslo Høyres program at kriminalitetsbekjempelse og forebyggende arbeid må sees i sammenheng med en skole som gir barn og unge muligheter gjennom kunnskap, en sosialpolitikk som behandler og hjelper mennesker tilbake i samfunnet og en arbeids- og næringspolitikk som gir muligheter for alle.

Så er det verdt å notere at VG aldri hadde laget saken om jeg ikke hadde avsluttet med "bitch" i innlegget om at Liebe Rieber-Mohn faktisk har et delansvar for situasjonen i Oslo, og at Dagsnytt 18 heller ikke hadde vært interessert. Det er jo trist om det er det som må til for å få oppmerksomhet om en sak. Politikerne har et ansvar for tonen i debatten, men det har jaggu media også.

Jeg møter Saera Khan og Liebe Rieber-Mohn når som helst og hvor som helst til en saklig og faktabasert debatt om kriminalitetsbekjempelse i Oslo. Jeg har ingenting å skamme meg over. Det har de.

Rieber-Mohn tar ikke ansvar

2011-04-06T13:14:00.003+02:00

Liebe Rieber-Mohn, byrådslederkandidat for Arbeiderpartiet, kan ikke annet enn å ha frekkhetens nådegave når hun går til VG og krever å føle seg trygg i Oslo. Under valgkampen i 2009 satt Rieber-Mohn og justisminister Knut Storberget under parolen "ta gata tilbake" på et folkemøte arrangert av Oslo Arbeiderparti . Hadde Arbeiderpartiet gjort jobben sin hadde vi ikke trengt å "ta gata tilbake".

Sist jeg sjekket, lå nemlig politi og rettsvesen under statens ansvarsområder. Etter åtte år med Arbeiderpartiets justispolitikk omsettes narkotika åpenlyst i Oslos gater, vi opplever voldtektsbølger og organiserte innbruddsraid av utenlandske bander.

Oslopolitiet mener justisminister Knut Storberget forvirrer med det de kaller "hopp og sprett"-politikk i forhold til prioriteringer. Storberget mener at politiet skal nedprioritere å forfølge narkotikamisbrukere, tigging, prostitusjon og utelivsvold. Resultatene ser du i Oslos gater hver eneste dag.

Oppdatert: lederen av Oslo politiforening Sigve Bolstad er lei av politikere som slår seg på brystet over satsningen på politiet.

Liebe Rieber-Mohn har, som tidligere statssekretær for integrerings-, innvandrings- og mangfoldssaker i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, også et delansvar for strømmen av ubegrunnede asylsøkere uten ID som har gått rundt i Oslos gater de siste seks årene. Alle anmeldte overfallvoldtekter i 2009 var av ikke-vestlige gjerningsmenn.

Det lovløse fellesskapet Arbeiderpartiet har skapt kan ikke rettes opp i ved at Oslo kommune skrur i flere lyspærer, slik Liebe Rieber-Mohn ser ut til å tro. Men kommunen skal gjøre det også, i tillegg til en rekke andre tiltak som allerede er i gang eller kommer etter valget i september. For Oslo har allerede politikere som bryr seg om å skape en trygg by. De er i Høyre.

Ved en rekke anledninger har blant annet tidligere byrådsleder Erling Lae og Oslo Høyres leder, stortingsrepresentant Michael Tetzschner, etterlyst flere ressurser til politiet og mer synlig politi i Oslos gater. Men den konsekvente nedprioritering av Oslo, samtidig som narkotikasalget langs Akerselva og Grunerløkka eksploderte, førte til at fortvilte beboere tryglet om hjelp uten å bli hørt av Arbeiderpartiet lokalt eller nasjonalt. Initiativet om å få vektere på Grünerløkka kom fra beboerforeningene på Løkka, og ble nedstemt av Arbeiderpartiet i bydelsutvalget. Høyre valgte å lytte til desperate beboere som opplevde at deres barns skolevei og lekeplasser var omgjort til et ukontrollert narko-marked, og nedre del av Markeveien ble kalt "Dopsgate" på folkemunne. Beboerforeningen og vekterne gjorde et fantastisk arbeid for lokalmiljøet. På tross av Arbeiderpartiets manglende prioriteringer. Som takk nominerer de Saera Khan på førsteplass til byutvalget på Grunerløkka, nok en dame som er stor i kjeften om kriminalitetsbekjempelse.

Etter seks år med Storberget som justisminister har politistyrken krympet med 200 årsverk. Byrådsleder Stian Berger Røsland sier i Dagbladet at det eneste som nytter i kampen mot kriminalitet, herunder overfallsvoldtekter, er mer politi i gatene. Det er den rødgrønne regjeringens ansvar, et ansvar de har sviktet spektakulært.

Bitch.

Trygghet fremfor frihet

2011-04-04T08:37:00.009+02:00

Det er kriminalitetsbekjempelse som er datalagringsdirektivets begrunnelse, og det er kriminalitetsbekjempelse resultater skal måles mot, ikke om det skjer lekkasjer fra de lagrede dataene eller ikke.

I dag vedtas EUs datalagringsdirektiv på Stortinget, hvilket innebærer at private teleselskaper blir pålagt av staten å lagre omfattende informasjon om kundene sine til politiformål. Målet med direktivet er å bekjempe terrorisme og alvorlig kriminalitet. Høyre og Abeiderpartiet vil ofre frihet til fordel for trygghet. Da forventer jeg resultater i forhold til kriminalitetsbekjempelse, ikke at tilhengerne forsøker å sminke liket og kalle det en styrking av personvernet i Norge.

Les Michael Tetzschner kronikk: Derfor stemmer jeg nei

Politiet har drevet en aktiv kampanje for å få direktivet implementert i norsk lov og blant annet truet med at Norge blir en frihavn for kriminelle uten det. Når Politiets Fellesforbund nå kaller forliket mellom Høyre og Arbeiderpartiet for "eit godt politisk handverk", så skulle man tro at politiet nå har fått det verktøyet de trenger for å gjøre jobben sin.

Saker som politiet selv har sagt at ikke blir oppklart på grunn av at spor (trafikkdata) har forvitret (blitt slettet), er blant annet spredning av barneporno, drapssaker, forsvinningssaker og voldtekter. Med direktivet sier politiet at de vil spore ofre, gjerningsmenn og potensielle vitner i disse sakene. Da bør vi ganske raskt etter at direktivet er innført se en klar økning i antall oppklarte saker innen disse kategoriene. Det er gledelig at politiet ønsker å ta tak i overgrepssaker og voldtekter, da problemet ofte har vist seg å være at slike saker har manglende status internt og blir henlagt uten bevissikring eller etterforskning. Tilgang til trafikkdata har muligens magiske egenskaper som gjør at status og kompetanse automatisk blir hevet og saker tatt tak i. Så fint. Da stoler vi på det.

Dernest kommer organisert kriminalitet, hvor politiets innsats har blitt slaktet blant annet av Riksrevisjonen, som stilte spørsmålet ved om utnyttelsen av tilgjengelige etterforskningsmetoder var tilfredsstillende. I tillegg har politidirektør Ingelin Killengreen påpekt at politiet har mye bedre etterretningssystemer enn før, men at problemet er organiseringen av landets 27 politidistrikt. Politiet må med andre ord mene at direktivet også løser dette, og da bør vi se resultatene ganske raskt etter implementeringen. Tidligere har organisert kriminalitet blitt nedprioritert, blant annet på grunn av at politiet heller verner om fritiden sin.

Arne Johannesen, leder av Politiets Fellesforbund, mener at Datalagringsdirektivet vil være nyttig i oppklaringen av en rekke straffbare forhold, og ikke kun organisert kriminalitet. La meg understreke at ingen er uenige med han om det. Han sier til ABC Nyheter:

- Det er jo mange former dette er avgjørende i; Alt fra trakassering, mobbing av ungdommer på nettet, barneporno og alt det som har vært fremme i debatten.

Når støvet etter debatten om datalagringsdirektivet har lagt seg, direktivet implementert og resultatene uteblir, er veien åpen for økt lagringstid for å ta alvorlige kriminelle, senke terskelen for bruk av trafikkdata til å spore skoleungdom som mobber på nett, lagring av innhold for å kunne dekke Skype, sosiale medier og nettbaserte eposttjenester. Det vi ser i dag er bare begynnelsen.

Den prinsipielle motstanden mot direktivet er tuftet på forsvaret av grunnlaget for den liberale rettsstaten - du er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Rettsstatens begrunnelse er frihet fra statlig inngrep i borgernes rettssfære og grunnleggende friheter. Ethvert kontrolltiltak for å sikre vår trygghet, innskrenker disse frihetene. Trygghet er i denne kontekst ikke et selvstendig mål i en liberal rettsstat, men kun et middel for å sikre oss størst mulig borgerlig frihet. Hvis man snur på dette og gjør trygghet til hovedmålet, viser all erfaring at friheten og dernest selve tryggheten vil undergraves.

Når Høyre og Arbeiderpartiet i dag er villige til å ofre av borgernes frihet for å gi oss trygghet, forventer jeg mer trygghet i form av målbar økt kriminalitetsbekjempelse i løpet av 6-12 måneder etter implementeringen. Hvis ikke, har vi alle blitt løyet for av politi og myndigheter. I så fall har både frihet og trygghet blitt undergravet av de som skulle forsvare dem.

Se også DLD i praksis: loggingen av bevegelsene til den tyske politikeren og personvernforkjemperen Malte Spitz hos mobiloperatøren Deutsche Telekom.

Politi og overgripere - en hemmelig historie

2011-03-28T17:41:00.009+02:00

Oppdatert: skjermbilde fra telefonen fjernet inntil videre.

Samme dag som mitt eget parti omfavner både EUs datalagringsdirektiv og Martin Kolberg, skulle jeg vært innom å anmelde nok en sjikane-sak til politiet. Jeg gjør det med jevne mellomrom. Kvinner som opptrer i mediene får nemlig alle ubehagelig meldinger og seksuell trakassering via tekstmeldinger. Vi får bare ikke lov å si det til noen. For, ifølge politiet, da blir det bare verre.

De er som Internett-troll - jo mer oppmerksomhet man gir dem, jo mer sender de av meldinger. Det er alt fra bilder av egen penis til rene tekstmeldinger. Sender man melding tilbake med "du politianmeldes på mandag" får du gjerne to til i samme sjanger.

De vet jo at selv om de politianmeldes så skjer det ingenting. Det er ingen konsekvens og de kan bare holde på. Jeg vet jo selvsagt at de ikke bare sender til meg, men gjerne har en 10-20 jenter på lista som de sender til med jevne mellomrom. Jenter som kanskje blir mer redde og føler mer ubehag enn meg, som egentlig mest synes synd på det jeg forestiller meg er skitne, feite menn som lever triste liv og hvis eneste seksuelle kontakt med kvinner er nettopp disse smsene. Patetisk, ja. På så mange nivåer. Men dette er faktisk overgrep.

En del av disse mennene kommer aldri til å gjøre annet enn å sende smser, men noen av dem kan begå fysiske overgrep dersom de blir tirret. Nok en gang ifølge politiet. Tirret blir de dersom du forsøker å spore dem, ringer fra en annen telefon en stund etter smsen, eller på annen måte konfronterer dem.

På en annen side er det å oute dem vanskelig. De bruker gjerne en separat mobil med et kontantkort, slik at vi ikke finner dem så lett. Dermed kan de holde på. For selv om de vet de blir politianmeldt, så vet de også at politiet gir faen.

Derfor er det så fint at politiet setter kvinnene som mottar disse meldingene i en klassisk Catch 22 som kun tjener politiet selv. Ikke si det høyt for da blir det bare verre. Når man ikke kan si det høyt, får heller ingen vite at politiet gir faen. Når politiet gir faen så kan disse overgriperne bare holde på. Det vet overgriperne. Og ofrene. Og nå også du.

Alternativet kunne jo vært at politiet faktisk gjorde noe med anmeldelsene. Alle som bruker kontantkort må registrere seg i Norge og med tekstmelding og telefonnummer så har man vel skjellig grunn til mistanke, som det så fint heter, for å få ut navn som er registrert.

Fikk tre meldinger i går i samme sjanger som den på bildet. Jeg skal anmelde saken, vel vitende om at den automatisk henlegges - slik de jeg har anmeldt tidligere. Jeg gjør det av prinsipp, fordi jeg nekter å akseptere at kvinner skal finne seg i den typen oppførsel når vi deltar i samfunnsdebatten. De som etterlyser flere kvinner i offentlig debatt kan jo tenke litt over nettopp det. Kjønn, i likhet med hudfarge eller seksualitet, er en ekstra belastning dersom man opptrer i offentligheten. Det vet vi som er der, men kan ikke si det høyt for da får vi det bare verre.

Samtidig påstår politiet at de trenger EUs datalagringsdirektiv for å ta overgripere. Er det rart jeg ikke tror på dem?

PS! Jeg forstår at politiet har bedre til å ta seg til en å følge opp noen simple smser til meg. Fra mine daglige vandringer i byen så vet jeg også at de har bedre ting å ta seg til enn å ta narkodealing på åpen gate, stoppe organiserte bander på Oslo S, etc. De er vel opptatt med å ta bakmennene...

Earth hour - ren symbolkampanje

2011-03-26T17:58:00.005+01:00

Det er adferdsendring som må til, ikke symbolkampanjer designet for å få folk til å få litt midlertidig god samvittighet.

Kampanjen "Earth hour" nærmer seg og min kjære gjorde meg oppmerksom på at jeg ikke har lagt ut lenke til innlegget på bloggen. Så da gjør jeg gjerne det - les det hos Aftenposten her.

Noen mener jeg ikke har forstått hensikten med kampanjen fordi jeg gjør et poeng av at et stearinlys avgir mer CO2 enn en 7 watts sparepære. I og med at "Earth hour" ikke hadde ført til mindre CO2 utslipp enn det Kina slipper ut på under ett minutt dersom alle som har tilgang til elektrisitet i verden hadde skrudd av lyset, så skjønner selv jeg at kampanjens mål ikke er energisparing. Selv om Verdens naturfond mer enn gjerne gjør et poeng av det selv.

Men hvis kampanjens mål er bevisstgjøring, så kan man jo spørre hvorfor strømforbruket i Norge øker hvert år og avisene av fulle av strømkrisekommentarer når strømprisen øker. Pris er et av flere virkemidler for å regulere forbruk. Skulle jo da tro at økte strømpriser er en bra ting. Det er det åpenbart ikke. Regjeringen går inn med krisehjelp for å betale strømregningen til folk når prisene skyter i vers. Om Christian Dørum i kveld skrur av lyset for å støtte Earth Hour vet jeg ikke, men det var åpenbart ikke aktuelt å ta på en ekstra genser og sokker på ungene under strømkrisa sist i stedet for å fyre opp inne for å gå i t-skjorte. Hvis bevisstgjøring er målet, så er ikke kampanjen vellykket.

Så hva med å bevisstgjøre politikerne da? En gigantisk kampanje for å vise at vi forventer at politikerne tar ansvar i og med at vi ikke gidder sjøl?

Vel. Siden dette er det femte gangen aksjonen gjennomføres så har det åpenbart ikke hatt noen effekt så langt. Poenget er at politikerne, i likhet med de som klarer å ofre seg en time i kveld, vil ha løsninger som ikke koster dem noe. Se gjerne fotballkampen på tv, bare gjør det i mørket. Selv å miste en fotballkamp er altså ikke kloden vår verdt. Det er som handlefri dag før jul. Man shopper bare dobbelt så mye dagen etter. Det tyder i hvert fall tallene fra julehandelen på, siden den når nye rekorder hvert eneste år.

Dersom man skal la forurenseren betale, så kunne jo bensin/dieselavgift en fornuftig avgift. Men da må den legges så høyt at den ikke bare gir økte utgifter, men faktisk adferdsendring blant forbrukerne. Det vil gå utover folk i distriktene og transportnæringen. Da blir det plutselig politisk vanskelig igjen, for da må sosialisten "utjevne" - altså sende regninga til andre slik at noen bare kan fortsette som før. I årevis har man også gitt billigere kraftkontrakter til kraftkrevende industri for å verne om arbeidsplassene, og dermed har man sluppet forstyrrende omstilling til mer miljøvennlig produksjon også der.

Dersom målet er å påvirke politikerne har jeg ikke sett noen bevis for at Earth hour har hjulpet der heller, hverken i Norge eller internasjonalt. Korriger meg gjerne om jeg tar feil.

Verdens naturfond mener rundt 2 millioner nordmenn skal delta på kampanjen i kveld. Ifjor regnet de ut at nedgangen strømforbruket i den timen Earth hour varte, tilsvarte 6 millioner slukte 40-watts lyspærer. WWF får jo håpe at folk gidder å skru av mer en tre lyspærer per person, da. Selv om de lar TVen stå på, og twitrer fra sine forhåndsoppladede iPads.

2 millioner er for øvrig det antall personer som dør hvert år på grunn av luftveisinfeksjoner på grunn av innendørs fyring med kull og ved på grunn av manglende tilgang til elektrisitet. Når Earth hour er over kan ikke 1,5 milliard mennesker bare flippe på en bryter og fortsette som før. De har ingen.

Disse menneskene er avhengige av økonomisk vekst for å få tilgang til det vi tar som selvfølgeligheter - deriblant elektrisitet. Når miljøbevegelsens svar ofte er nullvekst og nullutslipp er dette ikke forenelig med en lysere fremtid for verdens fattige.

At Verdens naturfond ikke har 2 millioner medlemmer i Norge, eller en milliard på verdensbasis, så er det vel fordi de som deltar i kampanjen kanskje ikke deler deres perspektiver på løsningene, men bidrar med nøyaktig det de selv gidder for å få litt bedre samvittighet.

Jeg lar nå lyset stå på. Siden Mannen nå har bestemt seg for å faktisk se den jævla fotballkampen så skal i hvert fall jeg kunne hygge meg i et lyst og varmt hjem litt unna tv'n. Ja, og sjekke ut hvor mange som skryter av at de deltar på Twitter. For gudhjelpe meg - å ofre seg for klodens skyld og skru av all strøm er vel for mye å be om?

Kvinnens eget valg

2011-03-23T14:41:00.002+01:00

Har i dag kronikk i Dagbladet om retten til å velge abort dersom fosteret ikke er friskt. Det er lenge siden jeg har skrevet noe som har vakt så stor debatt med så mange følelser. I tillegg til debatt på Twitter, går det så livlig for seg i kommentarfeltet hos Dagbladet at jeg ikke finner tilbake til innlegg som jeg gjerne skulle svart på, og jeg får epost og private meldinger. Flere kvinner skriver om sine opplevelser og ønske om tidlig ultralyd og diagnostikk fordi det faktisk har vært noe svært galt med fosteret og man ønsker ikke å gå gjennom en traumatiserende senabort noen uker senere.

Det er ikke en enkel debatt. Det er ikke meningen at det skal være en enkel debatt. Det er ingen unnskyldning for å ikke ta den. En som har lest kronikken skriver i en privat melding at "Jeg får helt vondt inni meg av å tenke på hva alle med Downs tenker når de leser artikkelen din, og følger debatten om hvorvidt de har rett til å leve eller ikke."

Det er nettopp det nivået debatten ikke fortjener å havne på. Dessuten - om man ikke skal kunne ta debatter fordi noen kan bli såret er et jævlig dårlig argument for å ikke ta debatten.

På Twitter skriver @magvol - "lei av de livshistoriene til søsken?takk det samme til "er i en livssituasjon der alt annet enn et a4-barn er utenkelig"historier."

Det kunne vært et poeng hadde det ikke vært for at ingen barn så vidt meg bekjent er A4. Som en annen skrev - å få barn er et risikoprosjekt. Men jeg antar at det er en grunn til at nybakte foreldre sender ut lykkemeldinger som "velskapte Vesla ankom verden i dag morges" etc. Det er ingen som ønsker seg barn med alvorlige funksjonshemninger - både fordi man ønsker seg selv og barnet sitt et godt og langt liv, ikke et liv i smerte, frykt og hjelpesløshet. Ønsker man seg syke barn så er det fortsatt en lang rekke smertefulle sykdommer vi mennesker kan få - kroniske, kurerbare og dødelige. Men hvis jeg kan velge, så velger jeg et liv uten.

Jeg synes fortsatt at det er helt absurd at folk som ellers er for fri abort plutselig stempler dem som vil bruke valgmuligheten sin som halvnazister for et sorteringssamfunn. Er det mer moralsk riktig å abortere friske fostre enn syke?

I så fall kan dere klappe dere selv på ryggen, for de siste 20 årene har hovedsakelig unge norske kvinner abortert bort hele 300 000 presumptivt friske fostre. Et tankekors neste gang debatten om at vi trenger mer arbeidskraft i Norge kommer. Men hvis man er enige om at mennesket har en verdi i seg selv, så skal ikke barn fødes til verden for å oppfylle samfunnets behov og ønsker om arbeidskraft eller om mangfold.

At foreldre og søsken av barn med Down syndrom føler et behov for å uttrykke sin kjærlighet til sitt barn eller søsken kan jeg forstå. Det er også et tankekors at det i Danmark nesten ikke fødes barn med Downs lenger. En del av valgmuligheten må jo være å vite at du vil elske ditt barn uansett, og at det er fullt mulig å leve et godt og givende liv med Downs eller med et barn som har det i familien. Det er et viktig poeng.

Men for meg er det uforståelig at når teknologien og muligheten for å kunne velge annerledes finne, så skal jeg ikke få lov til å bruke den. Spesielt når det er fritt frem for å abortere friske fostre frem til 12. uke og søknader om abort senere sjeldent får nei.

Kontorplass

2011-03-16T14:39:00.002+01:00

Noen mente det ville være sunt å finne en ekstern kontorplass for å få inspirasjon som frilanser. Så i stedet for å sitte hjemme og stirre ut av vinduet, sitter jeg nå i Torggata og gjør det samme.

Kom arbeidslyst og treng deg på. Her skal du motstand finne.

Ghost of a libelous future

2011-03-04T14:56:00.002+01:00

Så. Over til noe mer viktig og morsomt. I anledning VM i plank på snø bør man jo ha et hint av patriotisme for gamlelandet, hvor mye man enn kritiserer det ellers. Og vi alle vet at det er ikke så nøye hvordan vi gjør det i konkurranser, bare vi gjør det bedre enn svenskene.

Min perifere bekjente, Ghost of Goldwater, har i et anfall av ren nestekjærlighet startet en blogg hvor han svarer på spørsmål og oppklarer åpenbare misforståelser om Norge og nordmenn for de millioner der ute som ligger våkne om natten og lurer. Og selvsagt på pur faen mobber svensker.

Fornøyelig lesning.

Smser og sekretærer

2011-03-01T12:22:00.005+01:00

Dersom kjønn teller i Oslo Høyre, så er det å være kvinne utelukkende positivt. Dørene blir holdt oppe for oss på alle måter.

Oppdatert: Les også Kristin Clemets blogg.

På lederplass i Dagsavisen (ikke på nett) i dag kan jeg til min forbløffelse lese at Oslo Høyre skviser kvinner og politiske talenter. Jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsene av Oslo Høyre som organisasjon i disse dager. Men som sagt til flere journalister – dersom de mener at det er den etablerte politiske ledelsen som skviser så må de jo ikke spørre meg. Jeg er jo en del av den ledelsen.

Det som slår meg er på hvor tynt grunnlag mediene kommenterer en sak. Opinionen farges som kjent av hvordan ting blir presentert i mediene. Når mediene kun har en side av saken så blir bildet ganske vridd.

Dagbladet omtalte også sjefssekretæren i Oslo Høyre på lederplass. Lørdag som ”bare en sekretær” (heller ikke på nett). Dagbladet er forbauset over at Oslo Høyre holder seg med en sjefssekretær som har et så ”elendig politisk gangsyn” og ikke anerkjenner kvinnepolitisk leder i Høyre, Julie Voldberg, som et ”talent utenom det vanlige som bør løftes frem”. Og jeg som trodde at å bli stemt inn i ledelsen i Høyre, med Oslo Høyres stemmer, var nettopp å bli løftet frem og gitt muligheter. Så feil kan man åpenbart ta.

Bakgrunnen for Dagbladets lederartikkel er tekstmeldinger som sjefssekretæren har sendt med råd til en person mange kan bekrefte at han har hatt nære relasjoner til. Lederen av DKSF skulle holde støttetale for Julie Voldberg på Oslo Høyres nominasjonsmøte 7. februar. Til tross for at hun hadde en flertallsinnstilling fra nominasjonskomiteen bak seg, var det mange som mente at hennes motkandidat, Øystein Sundelin, kunne vinne. Rett og slett fordi han også er et ”talent utenom det vanlige som bør løftes frem”. Han har gang på gang imponert – både som leder av Oslo Unge Høyre, i skoledebatter, i programkomiteer, under flere valgkamper – hvor han har stått på for Oslo Høyre. Styret i DKSF var delt i forhold til hvem de skulle støtte og i tillegg til det var lederen selv kandidat på listen. Å holde støttetale for en annen kandidat gir ofte en rekyleffekt – vinner kandidaten virker det positivt på ditt eget kandidatur, taper kandidaten kan ditt eget kandidatur svekkes. Mellom venner er det ikke en trussel å si fra om dette. Men de var mer enn bare gode venner. De var sjefssekretær og leder av DKSF. Dermed burde sjefssekretæren ikke ha gitt råd. Det har han tatt selvkritikk på og også fått en reprimande for. Dette er med andre ord ingen bagatellisering. En uavhengig evaluering, gjennomgang på et møte med hele ledelsen og alle lokallagsledere til stede, samt skriftlig advarsel er ikke det.

Dagbladet skriver at sjefssekretæren har forsøkt å hindre nominasjonen av Julie Voldberg med å true hennes støttespillere med represalier. Å gi råd om hvorvidt noen bør holde en støttetale eller ikke er, for å si det mildt, verken et forsøk på å hindre en nominasjon eller å true noen med represalier.

Nå vet vi også at to tekstmeldinger har blitt endret før de ble referert i media. En har blitt mindre personlig, i melding nummer to er et smilefjes byttet ut til å bli ”hold deg unna”. At meldingene ikke var ment som trusler, og neppe oppfattet slik at mottaker, blir underordnet når noen først bestemmer seg for å bruke dem i etterkant av en nominasjon. Utfallet av kampvoteringen mellom Øystein Sundelin og Julie Voldberg var 108 – 70. Voldberg hadde altså ikke støtten hun trengte for å bli nominert på det man mener er sikker plass på Oslo Høyres bystyreliste. Det skal heller ikke være noen selvfølge, selv om man sitter i partiledelsen. På samme måte fikk ordføreren og byrådslederen nedstemt et forslag de hadde fremmet på forsiden av Aftenposten under årsmøtet til Oslo Høyre. Ingen kalte det skvising eller mafiavirksomhet når Oslo Høyres øverste organ gikk mot ordfører og byrådsleder.

Inntil nå har en nominasjonskomite anbefalt en liste ovenfor Oslo Høyres øverste organ, representantskapet. Nominasjonskomiteen forsøker å ivareta flere hensyn – blant annet at bystyregruppen skal representere hele Oslo i forhold til kjønn, alder, bosted, erfaring og bakgrunn. Det betyr at 23 år gamle Saida Begum fra Stovner er forhåndskumulert for å hjelpe et nytt, ungt politisk talent frem, mens flere som allerede har fått muligheten til å sitte i bystyret forventes å komme inn for egen maskin. En så markert person som Julie Voldberg burde heller ikke trenge nominasjonskomiteens hjelp for å komme inn. Derfor var jeg mer overrasket over at hun i det hele tatt var nevnt på de ti første plassene. Det er vel ingen som har tvilt på at hun kommer inn i Oslo bystyre for Oslo Høyre om hun vil det.

Samtidig har Oslo Høyre hatt en prøveordning med urnominasjon der alle betalende medlemmer kan stemme, samt at alle lokallagene i Oslo Høyre gir sine anbefalinger. Tanken er at urnominasjon etter hvert skal bli bindende og erstatte de andre prosessene. Ønsket er å revitalisere organisasjonen, bringe frem flere spennende kandidater og demokratisere hele prosessen. En av forkjemperne for det har vært nettopp Geir Staib. Han har også, så lenge jeg har kjent han, vært en av de ivrigste til å foreslå og støtte spesielt unge talenter inn i komiteer, utvalg og ikke minst politisk. At han skulle være spesielt kvinnefiendtlig, eller at Oslo Høyre skulle ha en kvinnefiendtlig kultur, er så absurd at jeg faktisk trodde det skulle falle på egen urimelighet – men saken tar jo ingen ende.

Oslo Høyre har i dag lederen for Stortingets utenrikskomite, Ine Marie Eriksen Søreide (34), den yngste noen gang. Vi har Kristin Vinje (47) som finansbyråd i Oslo og Anniken Hauglie (38) som sosialbyråd. De to siste, samt Saida Begum (23) og Annelise Høegh (62), er nominert på topp ti i Oslo. Av 65 plasser på bystyrelisten er 27 sterke kandidater kvinner. I tillegg til kvinnepolitisk leder, Linda Treider (28), sitter jeg selv som en av fire direktevalgte til Oslo Høyres arbeidsutvalg (OHs ledelse). Linda spesielt har gjort en kjempejobb med å aktivisere flere kvinner i Oslo Høyre, samt også jobbe med nye velgergrupper. Alle med god støtte fra blant annet sjefssekretæren.

Dersom kjønn teller i Oslo Høyre, så er det å være kvinne utelukkende positivt. Høyre-damer trenger ikke velge mellom makt og muligheter eller menn med gammeldagse holdninger til folkeskikk. Dørene blir holdt oppe for oss på alle måter.

Det er dette Trygve Hegnar kaller ”mafiastil” på side 2 i avisen sin under vignetten ”Finansavisen mener” (aldri på nett). Finansavisen mener altså at Oslo Høyre kjører mafiametoder mot kvinner. Karita Bekkemellem kaller det ”brutalt spill”, Dagbladet er forbauset over at Oslo Høyre holder seg med en sjefssekretær som er ”plump og kvinnefiendtlig”, PR-rådgiver Haakon B. Schrøder skriver som kommentator i NA24 at sjefssekretæren er en løs kanon som må demonteres, Dagsavisen mener Oslo Høyre ”skviser” kvinner, i tillegg til at den opprinnelige saken om smsene (som altså viste seg å være endret) er referert bredt i landets aviser.

Tidligere journalist og nå rådgiver, Frode Nakkim (broren til leder for samfunnsavdelingen i NRK) skal ha truet andre i Oslo Høyres ledelse med at dette ville bli en ”grisete sak” i pressen (i dag på VG papir). Det fikk han jo rett i. Dagsrevyen var en av de første som refererte en endret tekstmelding i en reportasje som feil nok meldte at Julie Voldberg ikke står på Oslo Høyres bystyreliste, hvilket hun da faktisk gjør - men ikke korrigeres av NRK.

Det er grenser for hvor mye Geir skulle måtte tåle før han tok til motmæle. Det som var en sms mellom nære venner har eskalert ut av alle proporsjoner. At sjefssekretæren i Oslo Høyre, som jeg er stolt av å kunne kalle en nær venn, føler behov for å renvaske seg mot den massive uthengingen forfalskede tekstmeldinger og èn sleivbemerkning har ført til, har jeg forståelse for. Men nå må det ta slutt. Ingen er tjent med at dette fortsetter.

De som tok denne saken til media til å begynne med bør også innse det. Å starte en slik ukultur seks måneder før valget vil ikke hjelpe Julie Voldberg inn i bystyret. Hun er også avhengig av at Oslo Høyre gjør et godt valg. At hun kan være med på å bidra til det er hevet over enhver tvil.

For å si det med president Bartlett i tv-serien West Wing – What’s next?

Navnebytte = slutt?

2011-03-01T11:30:00.002+01:00

På vegne av foreningen "Vi som setter pris på presis journalistikk" (også kjent som Leserne), markerer vi i dag at å bytte navn på et konsept er ikke det samme som å legge det ned.

Rødgrønne kommuner rammes av avgiftssjokk

2011-02-22T10:03:00.004+01:00

VG må ha en liten tyrkleif i artikkelen om kostnadsnivået for innbyggerne i norske kommuner. De skriver at Distrikts-Norge rammes av avgiftssjokk, men de mener vel at det er rødgrønne kommuner som rammes?

De 25 dyreste kommunene: Steigen (Sp), Trysil (Ap), Verran (Ap), Vefsn (Ap), Tynset (SV), Nord-Fron (Ap), Sør-Aurdal (Sp), Lebesby (Ap), Hemne (Ap), Fusa (Sp), Leikanger (Ap), Dovre (Sp), Nordkapp (Ap), Lom (Sp), Voss (Ap), Alstadhaug (H - WTF?!?), Grue (Ap), Åmot (Sp), Surnadal (Ap), Risør (R), Karlsøy (Ap), Hattfjelldal (Ap), Tranøy (Ap), Nord-Aurdal (Ap) og Gaular (Sp) (se Wikipedia).

Av de 25 dyreste kommunene er altså 23 styrt av rødgrønne partier, en styrt av kommunistpartiet Rødt og en styrt av Høyre. Man finner svarte får i alle familier...

I tillegg skriver VG at ingen av kommunene på topp 25-listen over de billigste kommunene, har innført eiendomsskatt, mens alle kommunene på topp 25-listen over de dyreste kommunene har innført eiendomsskatt.

Eiendomsskatt blir nok en sak i kommende valgkamp, i likhet med næringsskatt på arbeidsplasser i kommunene.

Jeg er VamPus

2011-02-11T15:13:00.001+01:00

Erik Nadheim har gjort et forsøk på å ta et oppgjør med sjikane på Internett i en kronikk i Aftenposten. Nadheim søkte jobben som Georg Apenes' etterfølger som direktør i Datatilsynet, og han imponerer på ingen måte i sin sammenblanding av saker i kronikken.

Det er på ingen måte diskvalifiserende at Nadheim ikke kjenner til hvem som står bak nicket VamPus, eller dekknavnet som han velger å kalle det. Jeg tar også selvkritikk på at navnet mitt falt ut da jeg endret bloggerbeskrivelsen i forbindelse med skifte av sivilstatus. Jeg har ikke vært anonym siden jeg for seks år siden deltok i bloggaksjonen for publisering av Muhammed-karikaturene nettopp fordi jeg mente at en så viktig debatt ikke skulle tas anonymt og at jeg hadde rygg til å ta drapstruslene og sjikanen som kom på telefon, e-post og Internett i etterkant. Ønsker man å delta i offentlig debatt må man tåle at debatten blir het, samtidig som trusler og sjikane selvsagt er over streken.

Hadde Nadheim tatt seg bryderiet med å Google meg ville han også finne ut at jeg, i tillegg til å være aktiv i Høyre, også har vært nestleder i organisasjonen Stopp Datalagringsdirektivet - kanskje ikke helt uvesentlig i forhold til de som er engasjert i personvern. I stedet velger han å fremstille undertegnede som en anonym Internett-mobber på kronikkplass i en av landets største aviser. Den såkalte mobbingen består i å sitere han direkte, samt skrive at personvernet trenger en vaktbikkje mot myndighetene, ikke en logrende golden retriver. Mobbing?

Mulig. Men er man så tynnhudet er man neppe kvalifisert til å være en frontkjemper i en debatt som åpenbart bare blir viktigere ettersom teknologien ikke lenger setter grenser for hva man enkelt kan få til.

Dessverre klarer Nadheim gjennom sitt innlegg å ødelegge for flere viktige debatter. At en middelaldrende, livserfaren mann som har søkt seg til et offentlig verv sammenligner seg med unge tenåringsjenter som får slemme kommentarer på sine personlige blogger, er nesten oppsiktsvekkende. Debatten om nettsjikane er viktig, det vet vi som har jobbet med dette lenge. Sammenligningen bidrar bare til å uthule begrepet mobbing, og gjør det vanskeligere for faktiske offere for mobbing å fremme sin sak. Nadheim synliggjør for øvrig sin inkompetanse når han sammenligner bloggere - som må kunne levere interessant innhold over tid for å klare å skaffe seg lesere - med anonyme kommentarer i nettdebatten hos nettavisene. Jeg trodde faktisk vi hadde kommet lengre i debatten om nettdebatten.

Hadde Nadheim vært interessert, ville han visst at debatten om nettmobbing og sjikanering har vært aktiv på nettopp nett og blant bloggere siden fenomenet oppsto. Mobbing derimot, oppsto ikke med Internett.

Deretter ødelegger han debatten om det som kunne vært interessant, nemlig offentlige søkerlister til sentrale stillinger. Om noen blir utsatt for injurier skulle man tro at det er kvalifiserte folk som foretar ansettelsene og som vektlegger CV, referanser og intervjuer med kandidatene, ikke anonyme kommentarer i nettsamfunn. Men Nadheim kan jo ha et poeng når han påpeker at bloggere som graver opp relevant informasjon som burde tas med i vurderingen, som at en søker til stillingen som direktør i Datatilsynet mener at "storebror" og verdien av overvåking er undervurdert, kan påvirke beslutningen. Jeg håper det. Noe av Internetts styrke er nettopp muligheten for at vi alle kan få tak i og dele informasjon. Det er ikke ukjent at mange bloggere går sammen om faktainnhenting og verifisering. Det et fortsatt ikke mobbing.

Nadheim skriver i kronikken sin at han har vært kritisk til Datatilsynet siden 1990-tallet fordi han mener at det er andre samfunnshensyn som er mer viktig enn et "diffust personvernbegrep".

Hvis han lurer på hva som diskvalifiserte han som direktør for et tilsyn som nettopp skal sørge for at personvern, som en grunnleggende rettighet i en liberal rettsstat, ikke blir satt til side av kortsiktige politikere, så kan han jo lese den delen av kronikken sin en gang til.

En av de tingene jeg har vist til i debatten rundt mobbing på Internett er at politi og rettsvesen ikke tar dette seriøst, og mobbing og sjikane får sjelden en konskvens for mobberne. Jeg har ønsket at dette ble tatt på alvor, gjerne gjennom en sak som setter presedens for videre grensesetting og oppfølging.

Siden Erik Nadheim offentlig beskylder meg for å være en anonym nettmobber oppfordrer jeg han herved til å saksøke meg.

Jeg heter Heidi Nordby Lunde og er ansvarlig for denne bloggen.

Ps! Jeg blogger fra en iPad, og har ikke fått lagt til lenker til nevnte kronikker og innlegg. Kronikken til Nadheim finner du på Aftenposten, mitt innlegg om han finner du ved å enten søke på Nadheim i venstre hjørnet her eller Google Nadheim og vaktbikkje.

SV provosert av barn i demonstrasjonstog

2011-01-27T10:32:00.003+01:00

Stortingets transport- og kommunikasjonskomité var i går i Mandal, hvor de møtte opprørte demonstranter som krever ny og trygg E 39. SV-representant og komitee-medlem Hallgeir Langeland sa da til fvn.no at han er provosert over at unge skoleelever ble brukt som en del av aksjonen i Mandal.

SVs representanter mener åpenbart at det er umoralsk at unge skoleelever deltar på demonstrasjoner for noe som berører deres hverdag og noe regjeringen faktisk kan gjøre noe med. Å sminke opp barn og unge med blod og bruke dem som levende skjold først i demonstrasjoner mot den israelske ambassaden i Oslo, nei se det er en helt annen sak. Utklipp hentet fra Riks24.

En av demonstrasjonene, der Oslo SV var medarrangør, endte med at politiet måtte bruke tåregass da demonstrasjonsdeltakere skjøt nyttårsraketter, kastet stein og flasker mot politiets kommandobilder og ambassaden. Enkelte hentet også ut bensin fra bilene i området, tente på søppeldunker og sendte disse mot politisperringene. Også her gikk unger først i toget, sammen med rullestolbrukere og - av grunner det er vanskelig å finne en forklaring på - hunder.

Men at skolebarn på sørlandet demonstrerer for tryggere vei, nei det skal vi ikke ha noe av.

Rekk opp hånda de av dere som noen gang har sett en demonstrasjon med SVere som ikke har med barna sine og utstyrt dem med plakater og slagord de umulig kan ha laget selv (uten her å mobbe SV-skolen)? Ingen?

Nei.

Må i så fall piskes på plass

2011-01-23T21:10:00.003+01:00

VG skriver i dag at Bård Hoksrud (Frp) og Hallgeir H. Langeland (SV) beskylder Høyres ledelse for å presse gjennom et ja-vedtak for EUs datalagringsdirektiv i Stortinget. Hvis partidemokratiet fortsatt har noe å si, så er det tilhengerne - ikke motstanderne - som i så fall må føle partipiskens snert.

Ikke bare har partiet gått til valg på et program som uttrykkelig slår fast at partiet stiller seg kritisk til innføringen av nye lover som øker adgangen til, eller omfanget av, overvåkning i samfunnet. På forrige landsmøte var det flertall for et nei til direktivet i salen, men partilederen ba da om at man ikke skulle ta en beslutning før en intern partihøring hadde sagt sitt. Til tross for at landsmøtet er partiets høyeste besluttende organ, så valgte landsmøtet å føye seg for en lengre demokratisk prosess - som til slutt munnet ut i at ni fylkeslag svarte på høringen og av dem var åtte i mot.

Høringen ble tatt til etteretning i sentralstyret i fjor høst, og sentralstyret vedtok den gang en uttalelse om at høringen bekrefter at Høyre er klar motstander av datalagringsdirektivet, slik Høyres justispolitiske talskvinne for så vidt hadde sagt før høringen begynte.

I morgen er det ny behandling av datalagringsdirektivet i sentralstyret. Det har ikke vært noen endring i saken annet enn at motstanden bare ser ut til å vokse, og at de som er mot er virkelig i mot, mens de som er for er betinget for og avventende. Nuvel. Med ett solid unntak for Rogalands store sønn, Arve Kambe, som gjerne vil utvide direktivet til å også lagre innhold. La oss håpe det er et solid unntak som må til for å bekrefte en solid faktisk motstand.

Jeg gikk i dag nok en gang gjennom høringsuttalelsene i partiet. Det er fylkeslag, lokallag og enkeltpersoner som har brukt mye tid, arrangert debatter, skrevet innlegg, hatt møter og engasjert seg i saken. Flertallet i partiet av de som mener at saken er så viktig at de deltar i høringen har sagt nei. Sentralstyret skal i morgen på ny behandle saken i forbindelse med at stortingsgruppa nå har fått saken på bordet.

Sentralstyret består av landsmøtevalgte medlemmer av Arbeidsutvalget, Stortingsgruppens leder og nestleder, lederne i fylkesorganisasjonene, lederne i Unge Høyres Landsforbund, Senior Høyres Landsforbund og Høyres Studenterforbund samt 4 landsmøtevalgte medlemmer.

Deres oppgave er blant annet å sørge for partidemokratiet. Jeg hadde akseptert ett ja på forrige landsmøte dersom saken hadde kommet opp for votering. Det er vanskeligere å akseptere dette dersom partiet først trenerer en avgjørelse i partiets høyeste organ, og deretter lar hele organisasjonen bruke tid, krefter og engasjement på en høring som sentralstyret og stortingsgruppen har til hensikt å overse. Det er lite jeg misliker så sterkt som å se misbruk av det engasjementet medlemmer utviser når de frivillig bruker tid på Høyre fordi de tror på noe som er større enn dem selv - tid som de ellers kunne brukt på familie, venner eller karriere.

Dersom partidemokratiet har noe å si, er det derfor tilhengerne - ikke motstanderne - som må føle trykket i morgen.

Hyklekoret og lykkejegeren

2011-01-17T13:58:00.003+01:00

Umenneskelig. Absurd. Direkte smakløst. Maria Amelie-saken har virkelig fått frem adjektivene hos norske politikere og pressgrupper.

Det mest absurde er kanskje SVs Heikki Holmås, som representerer ett av regjeringspartiene og rett før jul selv stemte for å innføre EUs returdirektiv i norsk lov. Som Kjetil B. Alstadheim påpekte i lørdagens utgave av Dagens Næringsliv så stemte alle partier - fra SV til FrP - for en tøffere returpolitikk av personer som har oppholdt seg ulovlig i Norge.

Det er kanskje også smakløst at politiet bruker hele åtte tjenestemenn for å pågripe en 25-år gammel jente. Men ikke fullt så smakløst som å dra til Trandum og demonstrere på vegne av èn person, samtidig som flere titalls andre som venter på utsendelse ser på.

Til tross for den enorme folkelige støtten Maria Amelie har fått på kort tid, så er det ingen generell støtte til en mer liberal asyl- og flyktningepolitikk. Tvert i mot. Det som nå karakteriseres som "umenneskelig" i forhold til Maria Amelie er norsk asylpolitikk i praksis. Forskjellen er at hun er en ressurssterk jente med et godt nettverk av gode hjelpere. Ikke alle har det.

Men det er umulig å få til en seriøs debatt om innvandring, flyktninge- og asylpolitikk i Norge. Både de innvandringsfiendtlige og de innvandringsnaive har sett seg tjent med å koke sammen begrepene slik at de enten kan stemple alle som kriminelle voldsmenn på den ene siden eller som uskyldige ofre for et umenneskelig system på den andre siden.

De som kommer til Norge for å søke seg et bedre liv for seg og sin familie, stemples som "lykkejegere" og skal sendes ut. Innvandringsstoppen Norge innførte i 1977 har satt en effektiv stopper for normal innvandring av mennesker som av ulike grunner ønsker bo, jobbe og skape seg et liv i Norge. Noen forsøker allikevel. De bruker, eller misbruker, asylinstituttet, fordi de har ingen annen legitim dør inn til Norge. Det kan synes som at Maria Amelies familie er av dem.

Kanskje vi burde ønske flere lykkejegere velkomne til Norge gjennom en mer liberal innvandringspolitikk, samtidig som en mer rettferdig asyl- og flyktningepolitikk der de som har behov for beskyttelse får det, mens de som forsøker å finne en bakvei inn i Norge blir sendt ut. Ventiler som familiegjenforeninger og opphold på særskilt grunnlag fører til en skjev innvandring som skaper problemer.

Men innvandringsstoppen, og dermed manglende innvandrings- og integreringspolitikk, er det enighet om i Stortinget.

Maria Amelie er og blir en enkeltsak. Dessverre.

Politiet har gjort jobben sin, nå må politikerne gjøre sin!

2011-01-13T13:05:00.005+01:00

Utsendingen av Maria Amelie viser nok en gang hvor feilslått norsk innvandrings-, flyktninge- og asylpolitikk er. Jeg foreslår at Maria Amelie får sette seg på et fly ut av Norge idag, for så å umiddelbart bli invitert tilbake av regjeringen som en spesiell gjest for å gi råd om endringer i norsk innvandringspolitikk.

Noen husker kanskje historien om den russiske toppforskeren Nadejda Sokolova som ble kastet ut av Norge etter ti år fordi UNE blant annet mente at pendling var uforenlig med å få innvilget opphold på grunnlag av familiegjenforening (mitt siste blogginnlegg viste seg å være for optimistisk, utlendingsmyndighetene har kastet henne ut).

Nadejda hadde da bodd i Norge i 10 år, snakket flytende norsk og jobbet med å utvikle en spesiell form for satelittnavigasjon, et felt som hennes veileder beskriver som enormt betydningsfullt for Norge som industrinasjon. Utkastelsen førte til at Sokolova måtte avbryte arbeidet med et 20 millioners prosjekt om satelittnavigasjon ved NTNU, mistet rett til å besøke Norge og sin søster som også er bosatt her, og også rett til å komme inn i noe annet EØS-land. Norske myndigheter hadde knapt sagt "utkastelse" før hun hadde jobbtilbud ved et Universitet i Canada, et land som både setter pris på innvandring og kompetanse.

Problemet med dagens innvandringspolitikk er at vi knapt nok har en. Vi har hatt en innvandringsstopp i over tredve år. Nesten alle problemer vi har med ubegrunnede asylsøkere, utfordringer med familiegjenforeninger og integrering, skyldes langt på vei innvandringsstopp. Nå bli asylsøkerinstituttet forsøkt brukt som en bakvei inn i Norge og fungerer som en ventil for en manglende innvandringspolitikk.

En asylsøker er en person som ikke faller inn under FNs kvoteflyktningssystem, men søker om flyktningestatus på individuelt grunnlag. For å få innvilget dette, må det være en reell fare for forfølgelse i hjemlandet og dermed en begrunnet søknad om beskyttelse. Vi kan være enige om at Maria Amelie faller utenfor dette. Ifølge partipolitisk enighet om vedtatt innvandrings(stopp)politikk, skal hun og hennes foreldre sendes ut. Begynner man å gjøre unntak, fordi at akkurat denne jenta liker vi fordi hun er godt "integrert" og snakker norsk, så åpner vi for en tilstrømming av nye ubegrunnede asylsøkere. Å gi et generelt amnesti til alle papirløse personer i Norge (de kan ikke defineres som flyktninger) er også å premiere ulovlige innvandrere som har klart å skjule seg lenge nok for politiet.

Maria Amelie gir ikke ansikt til de papirløse i Norge. Jeg tror ikke på at alle er som henne. Men hun gir ansikt til de tusener av mennesker Norge årlig går glipp av på grunn av innvandringsstoppen. Mennesker som ønsker å komme hit for å søke et bedre liv for seg og sin familie, ønsker å jobbe og leve her, ønsker seg venner og kollegaer som er norske, i det hele tatt har samme drømmer og forventninger som de mange nordmenn som årlig flytter utenlands for å studere, jobbe og kanskje møte kjærligheten. En arbeidssøker er ikke en asylsøker.

Maria Amelie burde bli et symbol for oss som ønsker reelle endringer i norsk innvandringspolitikk, deriblant heve innvandringsstoppen og gi vanlige mennesker en legitim dør inn til Norge.

Jeg foreslår at Maria Amelie får sette seg på et fly ut av Norge, for så å bli invitert tilbake av regjeringen som en spesiell gjest for å gi råd om endringer i norsk innvandringspolitikk.

Appell mot datalagringsdirektivet

2011-01-11T21:08:00.003+01:00

Her er manus til appellen som ble holdt foran drøyt trehundre demonstranter mot datalagringsdirektivet foran Stortinget i dag. Bra stemning generelt, og stort sett gode appeller frem til en eller annen t-skjorte-fyr som mente dette var første steget til konsentrasjonsleirene. Det er lov å sile appellantene. Dersom man ønsker å påvirke Høyre i positiv retning, bidrar verken kritikk av Høyre eller folk som har helt andre utfordringer enn direktivet...

Bidra konstruktivt. Argumenter faktabasert mot direktivet. Argumenter varmt for en liberal rettsstat. Og om noen - rett i hvert fall kritikken mot Arbeiderpartiet - det eneste partiet som uforbeholdent har gått inn for direktivet.

Here goes:
------------------------

Jeg har først lyst til å takke for invitasjonen, og bare nevne at dersom noen av dere har opplevd organisasjonen Stopp Datalagringsdirektivet! Som noe nølende i å delta eller arrangere demonstrasjon, så er det fullt og helt min feil. Jeg har en innebygget skepsis til å arrangere utearrangementer i januar, hvor de fleste av oss mest har lyst til å sitte inne. Jeg hadde glemt hvor mye det varmer å stå sammen om en viktig sak, og at i alle kamper så er det noen som går foran på vegne av de mange. Så på vegne av Stopp datalagringsdirektivet og ikke minst meg selv så takker jeg dere for påminnelsen.

For saken er viktig. Når myndighetene vil sette i gang den mest omfattende innhenting og lagring av informasjon noensinne om hvem borgerne har kontakt med, hvor de befinner seg når kontakten finnes sted og hvor ofte man har kontakt, ja – da har vi rett til å reagere. Noen sier at dette ikke er overvåking, jeg spør meg da om hva som er det.

Det er en sentral forskjell på å innhente og lagre informasjon i tilfelle vi alle skulle komme til en gang i fremtiden å gjøre noe kriminelt, og å lagre noe informasjon av faktureringshensyn og gi innsyn når noen er under mistanke.

Datalagringsdirektivet mistenkeliggjør hele befolkningen som potensielle kriminelle, noe som understrekes når politiet forsøker å ufarliggjøre direktivet med å si at ”det gjør det jo enklere for deg å bevise din uskyld”.

Sist gang jeg sjekket, var en rettsstat tuftet på det motsatte – nemlig ikke at du må bevise din uskyld, men at du er uskyldig til det motsatte er bevist. På en annen side, dersom politiet virkelig mener det de sier, så blir det jo enkelt å skaffe seg alibi ved å legge mobiltelefonen med en samtale på i en taxi og så gå av. Men jeg er jammen ikke sikker på om de som til en hver tid sørger for å ha et alibi, er de beste samfunnsborgerne.

I halvannet år har jeg deltatt aktivt i debatter mot politiet, egne partifeller, politiske medstandere og motstandere over hele landet. Tilhengerne har lagt seg på argumentet om at ”kan vi bare beskytte ett barn, så er det verdt det”. Legger man prinsippene til side, så kan vi ta en diskusjon på det. Å skyve barn foran seg i denne sammenhengen er provoserende, i all den tid rapporter fra statsadvokaten etter Lommemannssaken viser at politiet ikke en gang tar seg bryderiet med å ta imot anmeldelser av overgrep når foreldrene står på politistasjonen.

Politiet har allerede omfattende tilgang til overvåking gjennom dagens lovverk, inkludert frysing og utsatt sletting av data. Politiet vil fortsatt ha adgang til lagrede data ved skjellig grunn til mistanke. Teleselskapene vil fortsatt ha behov for å lagre data i fremtiden, selv om flere av oss går over på andre abonnementer enn rene tellerskritt. I Baneheia-saken ble juryen bedt om å se vekk fra trafikkdata og disse ble ikke brukt, ei heller fikk de stor betydning i NOKAS-saken. Men tilhengerne har et – hva skal man si – et like anstrengt forhold til fakta som de som kommenterer på VG nett har til norsk rettskriving. (oppdatert: kanskje med dette unntaket)

Politiet var sågar i dag ute i NRK og fortalte at sosiale medier kan føre til flere overgrep. Da kan det være verdt å ha meg i ”kan vi bare redde ett barn”-ideologien, at sosiale medier ikke omfattes av direktivet. Direktivet er feil virkemiddel, også når man ikke har et prinsipielt forhold til det.

Det er heller ingen korrelasjon mellom økt overvåking og trygghet. På strekningen mellom Oslo City og Oslo S sies det at det er rundt 500 overvåkingskameraer. Man må ha bodd i en hule lenge for å mene at Jernbanetorget er Norges minst kriminelle området.

La meg avslutte med at utgangspunktet for en liberal rettsstat er frihet fra statlig inngrep i borgernes rettssfære og grunnleggende friheter. Ethvert kontrolltiltak for å sikre vår trygghet, innskrenker disse frihetene. Trygghet er i denne kontekst ikke et selvstendig mål i en liberal rettsstat, men kun et middel for å sikre oss størst mulig borgerlig frihet. Hvis man snur på dette og gjør trygghet til hovedmålet, undergraves først frihetene og dernest selve tryggheten.

Kampen mot datalagringsdirektivet er samtidig en kamp for frihet og trygghet gjennom en liberal rettsstat. Takk for at dere deltar i denne!

Vel fortjent dom

2011-01-07T15:48:00.002+01:00

De to tidligere stortingsrepresentantene Anders Talleraas (H) og Magnus Stangeland (Sp) er i dag dømt til henholdsvis 6 måneders og 60 dagers fengsel for grovt uaktsomt bedrageri i pensjonssaken. Det er vel fortjent.

Økokrim henla i mars 2009 etterforskningen mot blant annet de tidligere statsministrene Gro Harlem Brundtland (Ap) og Kjell Magne Bondevik (KrF) på grunn av foreldelsesfristen, men Riksadvokaten besluttet å ta ut tiltale mot Magnus Stangeland (Sp) og Anders Talleraas (H) for urettmessige pensjonsutbetalinger. Brundtland og Bondevik burde ha en vond smak i munnen nå, med landsmoderen har jo tidligere ettertrykkelig vist at lover og regler ikke gjelder henne.

Tidligere miljøvernminister og AP-politiker Thorbjørn Berntsen sa da han ble gransket i 2008 at ingen hadde gjort han oppmerksom på at han har fått for mye og at han har tatt imot sin pensjon i god tro. Han mente at de som utbetaler pensjoner må ha et ansvar for at det blir riktig.

Samtidig har han selv og hans kollegaer på Stortinget vedtatt lover som gjør at vanlige folk kan bli dømt for bedrageri om man mottar arbeidsledighetstrygd og ikke oppgir arbeidsinntekt. Ved utfyllelse av selvangivelsen så er det den enkeltes plikt å sørge for at alle poster er riktige, også ved ferdig utfylt selvangivelse basert på arbeidsgivers innrapportering av lønn og goder. Selv minstepensjonister må betale tilbake for mye i mottatt pensjon dersom det oppdages feil.

Det er ikke urimelig å forvente at våre fremste folkevalgte tar seg bryderiet med å følge de lover og regler som de forventer at norske minstepensjonister skal følge. Dette burde også være en kraftig påminnelse om at når man lager et komplisert system for skatt og pensjoner, så blir det vanskeligere for folk flest å forholde seg til.

Dagbladet skriver at Anders Talleraas kjempet mot tårene etter at dommen falt. Åpenbart er det tøft, og noen vil nok mene det er å legge sten til byrden, men siden jeg er aktiv i Høyre selv så blir jeg spesielt opprørt når det er noen fra mitt eget parti som bryter reglene. Det er faktisk våre medlemmer som må svare for dette fra kollegaer, venner og familie. Det hjelper ikke på fordommene mot partiet at en som har millionlønn i utgangspunktet jukser seg til mer penger - og det fra et tillitsverv fra partiet og velgerne.

Når det er sagt, så er det bra at ikke norske politikere slipper unna. Det kan jo tyde på at vi har et rettsvesen som fungerer. Og dommen er vel fortjent.

Akk og Voe

2011-01-03T12:09:00.005+01:00

Mens VG, Dagbladet, NRK, TV2 og P4 engasjerer seg i nyheten om at en av Norges mest leste bloggere, 15-år gamle Emilie "Voe" Nereng, slutter å blogge, har Aftenposten i dag et innlegg om at "Barnebloggere er fritt vilt". De to sakene henger sammen. Det er ikke de slemme kommentarene hos Voe som er bloggsuksessens bakside, det er den massive uthengingen av en tiåring som forsøkte å kopiere henne.

I går kom nyheten om at Norges mest leste blogger, Voe, slutter å blogge. Min første tanke da jeg leste overskriften på VG.no var "så bra for henne". Det er krevende å oppdatere og videreutvikle en blogg over tid, og jo mer profilert man er, jo mer krevende blir det. Voe er en nydelig og åpenbart talentfull jente, men det må jo være deilig å slippe det presset og "bare" være en normal 15-åring. "Bare" i anførselstegn, fordi som sikkert de fleste av oss husker, så er det ingenting "bare" ved å være 15 år.

Voe skriver at selv om bloggen hennes har gitt henne utrolig mye bra, har bloggen også båret med seg mye negativt som har vært vanskelig for henne å takle. Medaljens bakside har vært at det er ikke bare fansen som skriver i kommentarfeltet hennes.

I begynnelsen av bloggingen var alt bare gøy, jeg fikk bare positive kommentarer, fikk flere og flere lesere og følte at alt bare var moro. Men etter at jeg havnet øverst på topplisten endret det seg. Noen mener tydeligvis at "dersom man ligger øverst på blogglisten så må man tåle hva som helst". Hallo, jeg er jo bare en helt vanlig jente som blir lei meg når folk snakker stygt om meg! Kan man ikke bare la være å si noe hvis man ikke liker hvordan jeg er eller ser ut, ikke liker hvordan jeg blogger eller mener at jeg ikke fortjener å ligge på 1.plass? Da er det vel bare å slutte å gå inn på bloggen?

Det er dessverre her virkeligheten går opp for de fleste. Leser man råd om hvordan lykkes i sosiale medier i dag, så vil alt fra selverklærte eksperter til faktiske eksperter, si at man må dele av seg selv og være personlig. Utfordringen er at når vi velger å dele av oss selv og være personlige foran et potensielt stort publikum av totalt fremmede mennesker, så kan vi ikke velge hvordan de vil reagere. Jeg kan ikke spørre mine lesere om de synes jeg er pen i dag og kreve at det er kun de som synes at jeg er pen som får lov å kommentere. Siden jeg er en lubben brunette på god vei mot 40 er jeg smart nok til å ikke spørre, men dog.

Det er trist og det er leit når unge bloggere som Voe får slemme kommentarer. Det gjør vondt, og det er ikke noe gøy å lese, selv også når man er en lubben brunette på god vei mot 40. For selv om det ikke er slikt at vi skal måtte tåle hva som helst, så er det heller ingen som kan garantere at noen av oss vil gå gjennom livet med bare gøy og positive kommentarer. Jo mer vi eksponerer oss, jo mer vil vi oppleve medaljens bakside.

Voe har vært et nettfenomen, men bak fenomenet står fortsatt en sårbar ung jente. Det skal vi huske. Man skal ikke måtte tåle hva som helst bare fordi man ligger øverst på en bloggliste. Men vi må også huske at som fenomen har hun inspirert tusenvis av andre unge jenter til å enten starte egen blogg eller i hvert fall drømme om hennes suksess. Av de tusenvis av rosabloggere som finnes der ute er det bare en håndfull som kan sies å ha lykkes. De færreste av dem har hatt en far som selger bloggplass for datteren sin og håndterer den kommersielle biten, som i desember var 120.000 kroner. De færreste får redaksjonell omtale fra landets største aviser. De færreste får goodie-bags eller produkter hjemsendt. De færreste av dem som har ønsket å kopiere Voes fantastiske suksess får noe annet enn negative kommentarer på bloggen sin.

Tore Tennøe og Kari Laumann i Teknologirådet skriver i Aftenposten i dag om et annet nettfenomen. En tiåring som har forsøkt å kopiere Voes suksess og startet sin egen rosablogg med dagens antrekk, sminketips og betraktninger om smått og stort. I stedet for å få 120 000 kroner på konto i desember, har tiåringen fått 180 000 seere på YouTube som legger igjen kommentarer som "Jeg ønsker henne livmorskreft, noe som effektivt vil forhindre at hun sprer defekte idiotgener videre senere i livet".

Det er tiåringen som er bloggsuksessens bakside, ikke Voe.

Så kan man jo stille spørsmålet - som jeg alltid gjør når det handler om barn og unge - hvor er foreldrene? Voes far har solgt datteren sin som et kommersielt produkt (kanskje jeg heller burde stille spørsmål om hvor de kritiske journalistene var). Tiåringens foreldre fikk fjernet en sjikanerende video på YouTube, men står nå hjelpeløst og ser at datteren har blitt en "Internet celebrity" som dermed spres videre via sosiale nettsteder. Dersom tiåringen selv har klart å opprette blogg, lage og redigere egne sminketipsvideoer og publisere disse på nettet, så er hun et kreativt talent som sikkert vil klare å legge dette bak seg, lære av det og bruke det når hun kommer tilbake større, sterkere og smartere senere. Men foreldre og andre voksne har faktisk fortsatt et ansvar for å følge opp og passe på sine barn når barna engasjerer seg på en arena - enten det er i det lokale fotballlaget, på ungdomsklubben eller deres utvidete ungdomsklubben vi kaller Internett.

Voe tar en velfortjent pause og jeg håper hun nyter tilværelsen og pengene hun har tjent de siste tre årene. Det står hundrevis av håpefulle rosabloggere klare til å forsøke å fylle plassen hennes. Noen av dem vil sikkert klare å få en god del lesere og gratis lipgloss sendt i posten. Noen av dem vil kanskje for en stakket stund bli "Internet celebrity" på godt eller vondt. De aller fleste av dem vil vil aldri høre om. Kanskje vi skal være glade for det.

Anbefalt: Indregard har skrevet godt om hvordan lykkes som blogger, men det er vel her som ellers - de som leser og forstår det trenger det egentlig ikke, de andre...

Wikileaks: En hær av Davider

2010-12-08T20:19:00.011+01:00

Frem til nå har man kunnet skille liberale demokratier og diktaturer ved at diktaturer fengslet og drepte budbringerne av dårlige nyheter, mens demokratier etterforsket og evaluerte seg selv for å ikke gjøre lignende feil igjen. Den største trusselen mot våre liberale demokratier ikke Wikileaks’ avsløringer, men hvordan vestlige demokratier med USA i spissen velger å reagere på dem.

- Aldri har informasjon vært så tilgjengelig som nå. Det er i dag flere måter å spre mer ideer til mange mennesker enn noen gang tidligere i historien. Til og med i autoritære regimer bidrar informasjonssystemer til at innbyggerne oppdager nye forhold og kan holde sine regjeringer ansvarlige for disse.

Ordene ovenfor tilhører ikke en ytterligående Wikileaks-tilhenger, men USAs utenriksminister Hillary Clinton som i en tale hyllet mulighetene ny teknologi gir for spredning av informasjon og demokrati. Hun viste til president Obamas tale i Kina der han understreket at fri flyt av informasjon styrker samfunnet og med slagside mot det kinesiske regimet hyllet det frie Internett. Talen ble holdt i Newseum i Washington, et museum for nyheter og medier, der det amerikanske grunnlovtillegget om retten til en fri presse og ytringsfrihet bokstavelig talt er hugget ut i sten – nærmere bestemt en 22 meter høy marmorblokk utenfor museet.

Det var før Wikileaks publiserte videoen der sivile irakere og journalister blir drept av amerikanske styrker. Før Wikileaks tilgjengeliggjorde 76,900 dokumenter fra operasjonene i Afghanistan. Dokumenter som USAs forsvarsminister Robert Gates for øvrig forsikret Kongressen om at ikke avslørte sensitive amerikanske opplysninger. Og ikke minst, før Wikileaks dumpet ut dokumenter med korrespondanse og rapporter fra det amerikanske diplomatkorpset.

Wikileaks, en prisbelønt nettbasert nyhetsorganisasjon spesialisert på tilgjengeliggjøring av informasjon fra varslere og dissidenter, har det siste året mer enn noe annet nyhetsmedium satt dagsorden over hele verden med sine kontroversielle lekkasjer. Til tross for at de har samarbeidet med internasjonalt høyt respekterte medier ved publisering av materialet, er det Wikileaks’ organisasjon som blir angrepet og opplever at de blir snudd ryggen til av samarbeidspartnerne Amazon og eBay. PayPal fant plutselig ut at Wikileaks bryter med deres retningslinjer etter sigende da amerikanske myndigheter fortalte dem at Wikileaks virksomhet var ulovlig, og kuttet sine betalingstjenester for de som ønsker å donere penger til organisasjonen. At PayPal samtidig tilbyr de samme tjenestene til blant annet den Ku Klux Klan-relaterte organisasjonen Knights Party setter avgjørelsen mildt sagt i et merkelig lys. At amerikanske myndigheter har til gode å referere hvilke lover organisasjonen eventuelt bryter gjør ikke saken bedre.

Kritikere av Wikileaks hevder at vi nå taper vår moralske overlegenhet og legitimitet ovenfor stater vi ikke liker å sammenligne oss med. Når Nord-Korea eller Iran kan henvise til lekkasjene og påpeke at vestlige land bedriver de samme lysskye aktiviteter som dem selv, blir det vanskeligere å irettesette dem og ilegge sanksjoner.

Men forskjellen på demokratiske stater og røverstater har da aldri vært at demokratiske stater er feilfrie. Forskjellen er måten man behandler sine kritikere og hvordan det reageres på når feil avdekkes. Frem til nå har man kunnet skille liberale demokratier og diktaturer ved at diktaturer fengslet og drepte budbringerne av dårlige nyheter, mens demokratier etterforsket og evaluerte seg selv for å ikke gjøre lignende feil igjen. Det er forfølgelsen av Wikileaks, med populistiske utspill a la Sarah Palins oppfordring om at Julian Assange burde bli "hunted like Osama bin Laden", som gjør at vi mister det moralske overtaket. Vi legitimerer forfølgelsen av dissidenter og varslere gjennom å gjøre det samme selv. Den største trusselen mot våre liberale demokratier er med andre ord ikke Wikileaks’ avsløringer, men hvordan vestlige demokratier med USA i spissen velger å reagere på dem.

I sitt varme forsvar for et fritt Internett viste Hillary Clinton til at ny teknologi i seg selv ikke tar side i kampen for frihet og fremskritt. Hun fremholdt derimot ettertrykkelig at USA er tuftet på nettopp forsvaret for en fri utveksling av ideer og informasjon.

En av Wikileaks grunnleggende ideer har vært at folk har rett til å vite på hvilket grunnlag deres folkevalgte har foretatt prioriteringer av ressurser og bruk av skattebetalernes penger, slik at de nettopp kan holde dem til ansvar ved frie valg dersom de mener prioriteringene har vært feil. Man skulle dermed tro at Wikileaks levde opp til grunnleggende amerikanske og vestlige verdier, med de feil og mangler disse fører til.

Selvsagt både kan og bør man problematisere rundt Wikileaks ufiltrerte lekkasjer og hvordan de håndterer og utøver kildekritikk. Men man kan ikke på den ene siden hylle et fritt Internett når dette gavner ens egne politiske mål, for deretter å fengsle de som utøver sin rett til å informere når det som kommer frem er ubehagelig. Prinsipper hugget ut i sten foran et museum i Washington betyr lite i forhold til rekkevidden en fri utveksling av informasjon og idèer har på Internett.

For noen år siden skrev bloggeren og juristen Glenn Reynolds boka "An army of Davids", om hvordan Internett distribuerer makt. I skrivende stund er vi vitne til at tusener av Davider samler seg for å forsvare seg mot Goliat i Operation Payback. Vi vet hvordan den forrige kampen endte.

Det nytter ikke lenger å skyte budbringeren.

------------

Oppdatert: AndreasLunde har mer om Operasjon Payback, Bård Vegard Solhjell forsvarer Wikileaks

Medienettverket - kvinner i media

2010-11-30T14:13:00.000+01:00

Medienettverket